M A R O K K O
M A R R A K E S H
Marrakesh, verdens vakreste sted i følge Churchill.
En blanding av afrikansk mystikk og arabisk religion.
Vi bodde i en riad langt inne i et smug midt i gamlebyen, Riad Dar Sohane.
Hadde vi ikke visst at det var et trygt sted ville vi muligens følt oss noe fortapt?
Hver morgen ble søpla etter forrige kveld samlet opp, og etter hvert kjørt vekk.
Å gå seg bort i virvaret av blindgater, smug og små stikkveier er ikke vanskelig.
Men det er alltid en eller annen som vil hjelpe deg ut i sivilisasjonen igjen. Mot betaling selvsagt.
Skoleungene hadde ingen problemer med å finne veien.
Riad betyr hage, i midten er det et atrium med himmelen som tak.
Her ser en inn til vårt rom fra dette atriet. Frokosten ble servert her ute hver morgen.
Rommet.
Vi bodde bare 5 minutter fra Djemaa el Fna, den store plassen som er sentrum og samlingspunkt i Marrakesh.
Appelsinjuice av nyplukkede marocappelsiner var verdt sine 4 dirham.
Arbeidsledigheten er stor i Marokko. Lykkelig er den som får et kjøreoppdrag med trillebåra si.
Eller eselet sitt
Souqen er en av de mest berømte i den arabiske verden, et konglomerat av smale gater og trange smug. Med et utall butikker.
Ingen tvil om hva du kan kjøpe her?
Mobil ferskvaredisk
Middagshøne
Trangt er det, men ikke trangere enn at både esler og mopeder snirkler seg fram i folkehavet.
Souqkattene tror jeg har et godt liv. Det er mye søppel å fete seg på i løpet av et døgn.
Katta vår er gatas skrekk
Handlerunden er over.
Små spisesteder var ingen mangelvare i souqen, denne hadde til og med eget gjesteavkjølingsanlegg.
Fargerike luer for den kalde årstid.
Dette er ikke ei lue for den kalde årstid.
Det gamle slavemarkedet er nå bruktmarked for klær.
Fra det gamle slavemarkedet
Det kan lønne seg å stikke hodet inn i noen av de trange smugene om en vil komme litt unna turiststrømmen
som stort sett følger reiseguidenes opptrukne ruter.
Jørgen Hattemaker har vært her.
Men neppe kong Salomo.
I Marokko ser en alle utgaver av muslimsk tildekking. Fåtallet ikledde seg ekstremvarianten.
Som en ser er det meste tillatt. Selv om de innfødte kler seg noe mer sømmelig enn turistene vi ser i bakgrunnen.
Det er enda noen år til denne jenta må ta standpunkt til sin kleskodeks.
Madrassa, skole på arabisk, madrassa Ben Youseff er en berømt, gammel koranskole inne i souqen
Et flott atrium med det samme du kommer inn.
Det var mange bittesmå "klasserom" rundt hele atriet i andre etasje.
Inventar i en av "cellene". Utenfor denne sto det at det var for studenter fra grisgrendte strøk av fedrelandet.
De mer urbane koranleserne hadde andre behov, tydeligvis.
Om studentene i gamle dager kunne bevilge seg et damebesøk i ny og ne, sier historien intet.
I dagens Marokko kunne det se ut som om det ikke var noe problem i alle fall.
Mange koselige kaféer i souqen, men overalt i Marokko vil jeg anbefale tandre nordbomager å satse på gjennomstekt og varm mat.
Rødfargen er fremtredende i Marrakesh. Kanskje bruker de tilsetninger fra jordsmonnet i ørkenen rundt byen?
Spennende smug overalt, å gå på måfå i en souq er noe alle må prøve.
Souqen åpner seg opp noen steder slik at en kan se den himmelen Allah skapte.
Moské, teppebutikk og restaurant i skjønn forening.
Når mennesket kan tjene penger putter de religionen i baklomma. For en stakket stund.
Berberteppeutsalg på Djemaa el Fna
Like utenfor byportene til den indre medinaen (gamlebyen) fant jeg dette motivet, men fikk ingen forklaring på hva det var.
Hele varebeholdningen på taket.
En rundtur i disse doningene regnes for obligatorisk.
Hestedrosjer foran "hovedmoskéen".
Samme minaret noen timer senere.
På muren rundt Palace Badie hadde storkene sin bopel. Disse storkene er bofaste her hele livet ble det fortalt.
På kveldstid tar det samme palasset seg slik ut. Med storkene på plass.
Bildet er tatt fra en anbefalelsesvedig restaurant, Kozy Bar.
M A J O R E L L E G A R D E N
Tirsdag ble den lange spaserturens dag. Gikk sikkert 10 km. Målet for vår utflukt var Majorelle Garden, som vi fant til slutt.
Om hagen var verdt en "dagsmarsj" i stekende solskinn, er et annet spørsmål.
Artsmangfoldet av kaktus i et ugrassfritt område var stort.
Fontener, vannliljer og indigofarget interiør var en lekker kombinasjon. Når sant skal sies.
Majorelle var en fransk kunstner som bygget opp hagen i første halvdel av 1900-tallet.
Fra et tak midt i gamlebyen er det by så langt øyet ser.
Det bor mer enn en million mennesker i Marrakesh, og siden det ikke er mange høyblokker, blir byen stor i utstrekning.
Ikke alle i Marrakesh har egen leilighet.
Butikkeierne jobber seint og tidlig, timebetalingen er neppe mye å skyte av.
Det kryr av butikker i en souq, Marrakeshmarkedet var intet unntak
Lampe - og keramikkbutikk.
Farger og lukter er det mye av. Selv tøfler kan bli et interessant skue når de henges opp slik.
Selvsagt er butikkene en sosial møteplass også. Hvor alle verdensproblem løses. Akkurat som rundt kafébordene i Norge.
Garveriene langt inne i gamlebyen er arbeidsplass for de arbeidsledige. Skinnene blir lagt i en blanding av duemøkk og dyreurin, noe som gjør at det lukter aldeles forferdelig. Vi fikk utlevert hver vår mintkvist til å holde foran nasen før vi gikk inn i selve garveriet. Når skinnene blir plukket opp av dette "badet" går garverne i vadere. For å unngå å garve sitt eget skinn kan jeg tenke meg.
Tilslutt blir skinnene fottråkket, et slags mykningsmiddel?
Riad Dar Cherifa ligger godt gjemt i souqen, men er vel verdt et besøk.
Riaden er kjent for sin litteratur og kunst.
Gatekjøkken
Djemaa el Fna.
Djemaa el Fna.
Krydder og smakstilsetninger kunne du få kjøpt hvor som helst.
Nede på selve plassen er det et yrende folkeliv, nærsagt døgnet rundt.
Motorisert ferdsel har tydeligvis forkjørsrett, det er viktig å se seg godt for overalt hvor du ferdes.
Du må også se opp for firbeinte.
Musikk for noen, for meg ble det et sant virvar av lyder. I den ene enden av en arabisk obo er det i overkant snillisme å kalle det som kommer ut vakkert. Når det er opptil flere av dem på et lite område sammen med mange flere trommer som kaller på din oppmerksonhet, kan muligens støy vøre en bedre beskrivelse av opplevelsen. Men brilleslangen danset lystig til musikken i det minste. Noen påstar at slanger ikke har hørsel. Har jeg hørt.
Så fort du var innenfor en radius på 50 meter kjempet slangetemmere, musikktrupper, gjøglere, apemenn og mange andre om din oppmerksomhet.
Og skulle du være så uheldig å knipse et bilde, gikk det ikke mange sekundene før du ble innhentet av gruppas pengeinnkrever.
Aper og deres etterkommere.
Apemennene kastet formelig dyret opp i armen din, for så å kreve penger om du ikke med
tydelig kroppsspråk kunngjorde at dette vil du ikke være med på.
Når kvelden kom ble det fyrt opp i eldgamle tradisjoner.
Utallige gatekjøkken ble montert like før solnedgang, og fyrt opp etter hvert som publikum fylte benkeradene på jakt etter eksotisk og billig mat.
Her kunne du få alt fra snegler og slanger til lammekjøtt, kylling og pølser med grønnsaker og smaksforsterkende urter som en viktig ingrediens.
Noe av utvalget.
Et mangfold av spisteder rundt Djemaa el Fna, her en av de anbefalte i vår reiseguide.
Vi var ikke fullt så begeistret, selv om servicen var upåklagelig.
Det er ikke langt fra 365 soldøgn i ørkenbyen, og omtrent like mange solnedganger.
Etter mørkests frembrudd er temperaturen perfekt for en nordbo.
Marrakesh, den røde byen.