L I S B O A
1. oktober - 4. oktober 2012
Brua over Tejo, med Cristo-statuen i bakgrunnen, kunne en se fra mange steder i byen.
Som fra borgen St. Jorge på en av Lisboas syv høyder.
Da den ble bygget i 1966 het den Salazar-brua,
men etter nellikrevolusjonen i 1974 er navnet på den 2277 meter lange konstruksjonen blitt 25. april-brua.
Slottet St Jorge på en av Lisboas syv høyder.
Det er bare å følge skiltingen, eller du kan passe på å gå oppoverbakke til du ikke kommer lenger.
Blant flisbelagte hus
og moderne fasader.
Til du ankommer Castelo Sao Jorge
En nyrenovert og vakker borg.
Utsikten er upåklagelig.
I alle retninger.
Her ser vi østover elva Tejo.
Fra Sao Jorge ser vi også den kjente heisen midt i Lisboa.
Elevator de Santa Justa ble konstruert og bygd rundt 1900.
Gaten for de.......
Å male hus er ikke hva det en gang var.
Gamle hus står vegg i vegg med mer moderne utgaver.
Å vedlikeholde eller pusse opp det som forfaller i et land som er så til de grader rammet av finanskrisa, er ikke like selvsagt.
For oss turister blir det ganske så sjarmerende med slike fasader.
Selv om vi neppe ville bodd her?
Vi benyttet metroen hver dag. Vi måtte omtrent 100 meter ned før vi fant togsettet.
Hotellet vårt lå en kort spasertur fra stasjonen Parque.
Trikk er også et egnet framkomstmiddel i Lisboa.
En berømt trikk alle må ta, er nr 28, i det minste opp bakkene mot Castello Sao Jorge i bydelen Alfama.
Rute 28 bruker "antikvariske" trikker, som i riktig gamle dager ble trukket av hester!
Om kondisjonen ikke er helt på topp, får du god hjelp til å komme deg opp noen av de bratteste bakkene!
Denne "trikken" går bare opp og ned ei bratt gate.
Noen butikker er mer kreative enn andre når det gjelder utstillingsvinduer. Dette er ikke en Opelforretning.
Parlementsbygningen er et mektig skue.
Palacio de Sao Bento heter bygningen på de innfødtes språk.
Klestørk på mange vis.
Klimaet tilsier at tørketrommel er ei unødvendig investering.
Du har ikke mange kvadratcentimetrene til disposisjon om du vil anlegge hage midt i byen.
Storbyhage.
Skopuss til 2 Euro tok jeg meg råd til.
Parken ikke langt fra hotellet vårt, med god utsikt til sentrum og elva Tejo.
Kirker er det nok av, og de prangende bygningene stikker opp blant mer eller mindre vedlikeholdte bosteder overalt i byen.
Her et av gudshusene ikke langt fra Castello Sao Jorge.
Ser du denne statuen ved kafebordene, skal du unne deg et avbrekk. Café Brasileira i distriktet Chiado var i sin tid møteplass for intellektuelle og forfattere, nå er den en meget populær kafé for oss normale også. Statuen er forøvrig av Fernando Antonio Nogueira Pessoa (13.06.1888 - 30.11.1935), poet og skribent som frekventerte stedet titt og ofte. Pessoa blir i dag regnet som en av Portugals betydeligste forfattere, noe han ikke ble i sin samtid.
Denne spiseplassen er nok ikke fullt så eksklusiv som den på bildet over.
Og her er det elektrisk stemning.
Et av høydepunktene var en helaften i Clube de Fado.
De eldre herrene i "bandet" akkompagnerte talentfulle sangere som virkelig "ga alt".
I tillegg til et utseende som ikke plaget øynene,
hadde de alle en utstråling en gjerne savner hos artister lenger nord i verdensdelen.
Duetten disse to ga til beste ble kveldens absolutte høydepunkt!
Lisboas triumfbue fører rett inn i ei travel gågate omkranset av butikker.
Og med gategjøglere i alle fasetter. Fra musikere og statuer til fakirer som sitter på ekte spikermatter.
I håp om at akkurat det du gjør skal tiltale en turists giverglede.
En giverglede denne tiggeren som oftest må se langt etter.
Farvel til Lisboa og Portugal for denne gang.