H O I  A N

VIETNAM

Om du skulle være så heldig å komme til Hoi An en dag, er jeg helt sikker på at den Japanske Broen er en av severdighetene du kommer til å ta bilde av.

Kanskje møter du denne kvinnen også?

Hun, og mange andre, tilbyr båtturer på elva som flyter stille gjennom byen.

Menn i Vietnam kan stoppe motorsykkelen sin og gjøre sitt fornødne akkurat der det passer dem. Og har du ikke motorsykkel, har du gjerne båt. Om en ser bedre etter på dette bildet skal det ikke mye fantasi til for å skjønne hva som foregår. Det pussige er at mannen ikke rodde lenger ut fra havna enn at min meget moderate tele kunne fange hele opptrinnet på bildebrikken. Regner med at uttrykket "å tre av på naturens vegne" har sin opprinnelse i Vietnam. Nå skal det sies at dette er et såpass stort problem at myndighetene har startet en kampanje for å få slutt på uvesenet. I alle fall det å late vannet på fortauet midt i befolkede områder. Som det er en del av i et land med 90 millioner innbyggere..

Fra sentrum av Hoi An går det ferjer til øyene like utenfor. En sykkeltur på disse øyene anbefales. Kanskje aller helst gjennom et reisebyrå, det er mulig å sykle seg bort. Og det er langt mellom de engelskkyndige ute i "provinsen".

Men en båttur på elva kan du trygt ta.

Fiskemetodene varierer fra land til land. I bakgrunnen ser en et "senkegarn". Prinsippet sier seg selv, i og med at det ikke er beregnet på flyvefisk.

Sykkeldrosjene har sin storhetstid under nyttårsfeiringen vil jeg tro. I tillegg til den vanlige horde av turister, er det også en anseelig mengde vietnamesere som legger turen utenfor sitt lokalområde.

Gamlebyen i Hoi An har vært på UNESCO´s World Heritage liste siden 1999. Og en mer sjarmerende by skal du lete lenge etter. Selv om gatene er fylt opp av turister føler du atmosfæren av ro og gammel storhet. Det finnes til og med gater i denne byen uten motorsykler!

Det bor 90.000 i Hoi An, og årlig frekventerer 2.000.000 turister byen. For å se den gamle bebyggelsen og ha en nærhet til sydhavs-strender, kan jeg tenke meg. Fra mitt utmerkede "hotell", Flower Garden Homestay, var det gåavstand til sentrum og 15 minutters sykkeltur til Sørkinahavet og de lekreste strender du kan tenke deg. Bildet er forøvrig ikke av Flower Garden Homestay! I alle hus med trapp har de, som du ser på bildet, en mulighet til å trille motorsykkelen ut og inn av huset uten å hompe opp trappetrinnene.

Hoi An var Sentral-Vietnams største havneby i hundrevis av år. Helt til båtene ble så store at havna i byen ble for grunn. Da flyttet de denne innbringende geskjeften et par-tre mil lenger nord, til Da Nang.

"Tet" er nyttårsfesten på vietnamesisk. Mange butikker og andre foretak er stengt i de 2 ukene de fleste tar ferie.

Nyttårsfeiringen varsler vårens komme i Vietnam.

Og denne årstidens farge er, som en kanskje har skjønt, gul.

Disse damene selger kort til forskjellige anledninger, eller aller helst til ingen anledninger. Fantastiske utbrettskort, som i sammenslått form går ned i en helt vanlig konvolutt.

Hoi An er en gammel by, med mange spennende og trange "smug".

Grunnen til Hoi Ans status som verneverdig er at den er et usedvanlig godt bevart bevis på en sørasiatisk handelshavn fra 1400-tallet og 400 år framover i tid.

Selv om denne ærverdige, gamle dama nok ikke opplevde Hoi Ans storhetstid, utgjør hun en viktig del av bybildet i gamlebyen. I motsetning til i vårt gjennomregulerte samfunn, blir de eldre i Vietnam (og mange andre land) behandlet med den største respekt.

Den oppvoksende slekt blir vant med å ferdes i trafikken fra de er ganske så små.

Selvsagt blir det en del motorsykkelkjøring i Vietnam, de fleste steder er det absolutt lettest å kapre en slik taxi. De var forøvrig veldig nøye med at jeg som passasjer også skulle bruke hjelm. Ungene derimot var det ikke så nøye med.

Jeg så faktisk hele 5 stykker på en "motorbike", det må være det absolutte maksimum i mine øyne. Men jeg pratet om folk som påsto de hadde kjørt sammen med 5 andre, altså 6!

Jeg må ærlig innrømme at jeg synes det er litt "ålreit" også. Ikke minst da den alltid hyggelige og smilende 24-årige homestay-resepsjonisten, Thin, måtte kaste seg på scooteren sin for å frakte meg 15 minutter til reisebyrået der jeg hadde bestilt meg "øysykkeltur". De lovde å hente meg, men rakk det rett og slett ikke. Å sitte bak ei sprudlende jente med flagrende hår under hjelmen, som tråkler seg gjennom trafikken i Hoi An for å bringe meg til utgangspunktet for dagens aktivitet, synes jeg rett og slett var "tøft".

Som sjåfør følte jeg meg mer hjemme med dette fremkomstmidlet. Jeg leide meg sykkel de dagene jeg var i byen, noe som anbefales. Det er jo paddeflatt overalt, og du bruker ikke lenger tid fra sentrum og ut til Sørkinahavet enn 20 minutter,

2 uker skoleferie blir tatt i mot med glede om du er i Norge eller Vietnam. Disse glade ungene stoppet opp da de så jeg sto med kamera på motsatt gatehjørne. Tydeligvis i håp om at de skulle være av en slik verdi at jeg fant dem verdige til å bli festet til bildebrikken min.

Og ungene gjør de samme ablegøyene som i land atskillig nærmere Nordpolen. 3 gutter og 2 jenter, som likte å se seg selv på den lille skjermen i kameraet og godkjente resultatet.

Heldigvis kjører de aller fleste i et meget fornuftig tempo, i tillegg til at de er mestere til å lese trafikken. Du opparbeider svært spesielle evner om du ferdes i dette uoversiktlige trafikkbildet flere ganger daglig. Og hvordan skal en ellers besøke venner, handle på markedet, få ungene til skolen osv, om du ikke skal kunne bruke motorsykkelen din? Bil er jo en uoppnåelig drøm for de aller, aller fleste.

I enhver by, stor eller liten, er det et marked. Du dumper som regel borti slike salgsboder om du vil eller ikke. Jeg vil.

Lokalbefolkningen handler stort sett alltid matvarene sine her.

Turistene tar stort sett alltid mange av bildene sine her.

Chili er en viktig ingrediens i nesten all maten du spiser i Sørøstasia. De sier at den sterkt krydrede maten har sitt opphav i gamle dagers fravær av egnede oppbevaringsmuligheter i varmen. Da måtte de tilsette kraftig krydder i form av chili for å døyve smaken av dårlig lagret mat. Og det er en vane dette også. Jeg kan spise atskillig mer "spicy" mat nå, etter noen uker, enn det jeg gjorde med det samme jeg ankom denne delen av verden. Nå skal det sies at maten i Vietnam er hakket mindre "chilisert" enn Thaimaten du får på gata i Bangkok f.eks.

Tunfisk og red snapper samt mange andre fiskeslag fra Sørkinahavet,

kunne du kjøpe i fiskemarkedet nede ved elva.

Dette tror jeg er fisk de fanger i elva, i garn du så i bildet lenger opp på denne siden.

Ingen røykeforbud i Vietnam. Heller ikke innendørs stort sett, selv om mange tydeligvis respekterte at det ikke var særlig hyggelig for ikkerøykere å bli en del av "familien". Det var faktisk stort sett turistene, unge sådanne, som benyttet anledningen til å forgifte sine likesinnede med nikotinrøyk. De tok lite hensyn, om jeg skal være ærlig. Blomsterdama på bildet mente hun var altfor lite pen til å bli tatt bilde av. Men hva er egentlig skjønnhet?

I et land der du må betale for at ungene dine skal få utdanning fra dag en, og med et helsevesen som ruinerer deg om du skulle ha behov for deres tjenester, må du være frampå om du vil tjene penger. Denne dama sto utenfor "etablissementet" sitt, to stoler og ei lita hylle på fortauet, og kapret eldre menn med hårvekster på ørene. En slags "tanntråd" ble spunnet mellom trente fingre, og fikk tak i hår for hår, som så ble nappet ut. Ikke direkte behagelig, men du verden så vakker og ung jeg ville bli. I følge dama. Det var forøvrig henne og venninnen jeg ba med ut på restaurant. Jeg betalte, de bestemte. En av de kveldene jeg ikke glemmer med det første.

Blekksprut, frosk og ei suppe damene komponerte og forsåvidt kokte selv, gjorde også matopplevelsen til en "høydare". Usedvanlig hyggelig på alle måter, selvsagt. Å be med seg ei dame ut er absolutt uaktuelt i Vietnam. Disse var i 40-årene, gifte og med både tenåringer og mindreårige i hus. De måtte ha 2 minutter, som de sa, til å diskutere om de kunne godta min middaginvitasjon. Noe de altså gjorde, til min store glede.

Skjønnhet?

Skjønnheter?

Neppe, i flertall i alle fall. I og med at jeg ikke har medbragt fotomodell må jeg noen ganger ty til andres. Her var det tydeligvis et kjærestepar som var ute for å forevige den pyntede. Jeg kastet meg uti det, og spurte om jeg fikk ta et bilde eller tre. Noe både jenta og gemalen syntes var en god idé. Som motytelse måtte jeg bli med på et bilde han tok, og selvsagt spurte jeg om han ville ta et med mitt kamera også. Ei sjarmerende jente blir ikke mindre skjønn om hun velger å avfotograferes sammen med en eldre herre fra det høye nord.

Tenkte nok kjæresten også.

Natta senker seg over Hoi An. En av de få byene som kanskje ikke blir så veldig mye vakrere selv om mørket gjør sin entré. En sjarmerende by uansett tid på døgnet, vil jeg si.

Hoi An er byen med "de tusen lanterner". Overalt lyste disse opp mørke gater og spisesteder.

Elva Thu Bon ble sakte, men sikkert fylt opp av sand i takt med at båtene ble større. Noe som resulterte i at havnebyen ble nedlagt og vedtatt flytte til Da Nang, 3 mil lenger nord, som jeg skrev om lenger opp på siden.

Den japanske broen ble, etter de mest sannsynlige kalkyler, bygd rundt 1590. Slik at den japanske bydelen skulle ha lett tilgang til den kinesiske på den andre siden av kanalen. To aper og to hunder på hver sin side av broen, mener man muligens henviser til at de startet å bygge i apens år, og ferdigstilte konstruksjonen i hundens år.

Lange rekker med sykkeldrosjer fraktet nyankomne turister rundt omkring i gamlebyen.

Om du skulle være på de trakter, vil jeg sterkt anbefale et besøk i musikkpuben til denne gitaristen, Tam. En musiker i det absolutte toppsjiktet. Han har vunnet "Vietnam got talent" 4 ganger! Og jeg minner om at det bor 90 millioner innenfor grensene. Selv fikk jeg den store ære å spille "Tears in Heaven" med ham! En utrolig musiker du stort sett bare møter her. 7 dager i uka fra 2000 til 2300, spiller han og 2 andre musikere samt et par slagverkere. De komper hva det er av lokale og internasjonale sangere/musikere som vil prøve seg. Utrolig morsomt, og meget høy kvalitet!

Kopier denne linken i webleseren din og se litt mer om hva det er:

www.guitarhawaiihoian.wix.com/livemusicbar

Enhver mulig flekk blir benyttet til matproduksjon

Rismarker i umiddelbar nærhet av sentrum.

Idyller er heller ikke vanskelige å finne om du leter litt.

Buffalo er en del av bybildet, så å si.

Pappa har tatt med datteren for å se på en kamerat fiske. Og jeg fikk lov til å ta bilde.

Det er alltid en ledig sykkeldrosje.

Hoi An i det sentrale Vietnam er verdt et besøk.