H A N O I

Januar - februar 2016

V I E T N A M

Om du skulle fatte interesse for andre bilder fra Hanoi og Vietnam kan du klikke her.

Hanoi er gatemat.......

....gatebananselgere....

.....gateblomsterselgere.....

......gatefrisører.....

.....gategrillere.....

......gatemusikanter.....

.....gatemotorsykler.....

.....flere motorsykler.....

.......gatejordbærpiker.

Og mye, mye mer.

I 1858 erobret Frankrike det sørlige Vietnam, i 1882 tok de Hanoi og året etter måtte kongen i Vietnam underskrive en avtale som aksepterte Vietnam som et fransk protektorat. Selvsagt protesterte mange vietnamesere på dette, og de mest revolusjonære ble satt i dette fengslet, som Vietnameserne kalte Hoa Lo, Helveteshullet.

Behandlingen fangene fikk av franskmennen gjorde dem i alle fall sikker på at de hadde gjort rett i å protestere. Forferdelige straffer og torturmetoder ble brukt. Og den revolusjonære bevegelsen i Vietnam fikk virkelig et puff fremover takket være franskmennenes brutale fremferd.

At grunnlaget for Vietnams frigjøring og samling i 1975 ble lagt i Hoa Lo, kan det ikke herske mye tvil om. Franskmennen ble kastet ut av landet høsten 1954, i et slag noen mil nord for Hanoi. Noe som er en aldeles utrolig prestasjon av genialt taktikeri koblet med en utrolig patriotisme etter år med undertrykkelse. Men det kunne gått fryktelig galt, amerikanerne og franskmennen diskuterte i fullt alvor å slippe atombomber over Vietnam, men til alt hell var verdensoponionen på plass og fikk avverget katastrofen.

I dag er Hoa Ho et museum som en skjønner, her er en "kanal" noen fanger gravde ut for så å flykte.

Den fryktede giljotinen tok selvsagt franskmennene med seg til Vietnam i et forgjeves forsøk på å holde oppstanden mot deres styre nede.

Under Vietnamkrigen, eller "the American War" som den heter i landet hvor slagene ble utkjempet, ble fengslet brukt til å huse nedskutte, amerikanske piloter. Men i motsetning til franskmennens behandling av sine fanger, fikk amerikanerne et meget humant opphold bak lås og slå. Noe som selvsagt er mye mer intelligent mht å få respekt for sitt folk og land. Fangene på 60- og 70-tallet fra vår allierte USA, forandret sitt syn totalt på det landet de hadde sluppet bomber over. Kanskje det er noe å lære av dette?

Selv om det er utrolig mange unge mennesker i Vietnam, finnes det noen eldre herrer med skjegg.

Men som sagt, de aller fleste er unge. 60 % er født etter 1975, da Vietnam ble ett land igjen.

En av mine aller beste venner i Vietnam er Mien. Her er vi på en lokal restaurant der det er like før vi inntar dagens lunsj, nuddelsuppe med kylling.

West Lake er "solnedgangsinnsjøen" i Hanoi. Men det er verdt å ta en tur hit uansett tid på døgnet.

Etter solnedgang var jeg invitert hjem til Mien og hennes familie. Som tradisjonen er i Vietnam, bor hun med mann og barn hos svigerfamilien. Det er ikke usannsynlig at det også har mye med økonomi å gjøre.

I Hanoi kan det være veldig kaldt, ei norsk lue til å varme hodet så ut til å falle i smak.

Kim Lien ble jeg kjent med på hotellet mitt i Hanoi, hun er autorisert turguide og har jobbet her ved Etnografisk museum i ett år. Den perfekte guide overalt i byen, og spesielt i dette interessante muséet der du får vite hvordan mange av de 54 etniske folkegruppene i Vietnam bor og lever.

Joda, det bor folk i alle husene langs jernbaneskinnene. Og toget brøyter seg vei flere ganger om dagen. Det er mulig dette er no nær ytterkanten av hva man ville godtatt i mitt hjemland? Men du verden hvor kjedelig det ville vært om alt var likt.

Bambus er et anvendelig treslag, noe vi ikke visste da vi kjøpte fiskestenger til 5 kr på sportsbutikken i min barndoms bygd.

Kanskje like greit vi ikke lagde piper?

Som en skjønner kan denne mannen kunsten å lage sine egne røykeredskaper. Av bambus.

Restauranter og spisesteder finner du overalt. Noen mer maleriske enn andre.

Dette bildet er tatt 8. februar 2016, den første dagen i apens år. Det er ikke alle som har penger til å pynte seg for å vise seg fram rundt

Hoan Kiem-innsjøen.

De aller fleste grillmesterne brukte håndholdte papir- eller bambusvifter for å få fart på glørne. Denne dama er noe forut for sin tid og bruker elektrisitet for å få flammer under kjøttet.

Her kokte vi vår egen suppe, mens kokken sto ved siden av med et fat levende fisk. Når han syntes det kokte nok lot han fiskene ta del i boblebadet. Dessverre så det ikke ut til at de satte like stor pris på behandlingen som oss, men etter ganske kort tid, roet de seg betraktelig. Stort ferskere fisk enn dette er det i alle fall ikke mulig å få.

Long Bien heter denne brua, franskmennen innviet byggverket i 1902, og den er blitt en virkelig severdighet der den krysser "den røde elva". Broen er 1683 meter lang, men det er absolutt verdt spaserturen frem og tilbake.

Jeg var så heldig å ha Kim Lian til guide, hun jobber på hotellet jeg bor på i Hanoi, og er veldig interessert i å snakke engelsk når hun har fri. I tillegg til å være god i engelsk var hun utrolig sprek! Og det trengs til den masjen vi hadde, mer enn 6 km på i underkant av 2 timer.

Det var ingen biler på denne brua, men motorsykkelfelt begge veier. Og et fortau til gående som en ser.

Opprinnelig er dette ei jernbanebru.

Store dyrkbare arealer langs den Røde Elva, men vi er fortsatt midt inne i storbyen Hanoi med 7,5 millioner innbyggere!

Elva med ei nyere bru bak. For all trafikk.

Long Bien Bridge

Her bor det en familie, ganske så utrolig om en tenker norske forhold. De lever av å selge fisk på markedet i byen de bor omtrent midt i.

Hvor romantisk ei jernbanebru er, kan sikkert diskuteres, men jeg fikk forståelsen av at den ble brukt til å fotografere brudepar titt og ofte.

Nattmarkedet i gamlebyen er verdt å få med seg.

Hver fredag, lørdag og søndag rigges det til stort marked i noen av gatene i sentrum.

Men vil du ha kvalitetsvarer bør du går andre steder. Her er det "made in China" på det aller meste. Og det er slett ikke noe kvalitetsstempel i følge mine kontakter i Hanoi.

Maten, derimot, er "made in Vietnam" og kan trygt spises.

Nattmarkedet er for store og små. Jeg har forøvrig en sterk følelse av at leggetider praktiseres veldig ulikt i Vietnam og Norge.

Med 7,5 millioner innbyggere, skulle Hanoi ha nok av musikalske talenter å ta av. Og disse gjorde ingen skam på byen sin i alle fall. Vakkert!

Det er en veldig ung befolkning i Vietnam, og skal du prate engelsk blir det alltid med ungdommer. Det er ikke mange over 30 år som behersker annet enn sitt morsmål. Hoa, jenta i midten, studerer engelsk ved universitetet og hungrer etter å praktisere muntlig. Jeg var veldig heldig og ble plassert ved siden av henne på en restaurant første kvelden jeg kom, og kontakten ble opprettet.

Et par tre kvelder etter vårt første møte ba hun meg med ut på middag sammen med sin gode venn Duc, som også studerer engelsk. To intelligente, morsomme og særdeles hyggelige mennesker!

Etter middagen, som Hoa spanderte, gikk vi ut "på byen" og fant oss en fortausrestaurant der vi spiste frityrstekt søtpotet og vietnamesiske peanøtter. Med lokalt øl til, selvsagt.

Det er mange små og noen større innsjøer i Hanoi, men Hoan Kiem i gamlebyen står i en særstilling. Usedvanlig vakker med brede, flotte gangveier rundt hele vannet. Skilpaddetårnet er ikke vanskelig å få øye på.

Skilpaddetårnet i Hoan Kiem tidlig nyttårsdagsmorgen. Og det vil etter vietnamesisk månekalender si 8. februar 2016.

Denne dagen er det ingen billetter for å gå til Pagoden på den andre siden av Solstrålebrua og en jevn strøm av vietnamesere og turister benyttet anledningen.

Og om du tilfeldigvis er på de trakter en søndag bør du sette av god tid. Da går det grupper av engelskstudenter og "overfaller" vestlige for å slå av en prat. De har ark med spørsmål og egne notatbøker til å skrive nye ord de lærer. For meg ble dette en morsom søndag i selskap med flotte ungdommer fra et land jeg blir mer og mer betatt av.

Her er jeg sammen med ei anna gruppe. De stilte spørsmål om Norge og om hva jeg likte i Vietnam. Ikke minst forskjellene mellom våre to land. Jenta i rødt lurte også på om jeg hadde noen råd til henne om hun ville gå alene og spørre utlendinger om en prat.

Mine to "personlige" studenter, 20 år gamle Song og Thu. Thu, med blå jakke, sto i bakgrunnen da ei gruppe studenter spurte meg ut en søndag ved Hoan Kiem. Etter hvert åpnet den sjenerte jenta seg opp, og til slutt var det bare henne og ei venninne igjen som pratet med meg. Vi fikk utrolig god kontakt, hun er ute etter å lære seg engelsk, jeg etter å få vite så mye som mulig om landet jeg blir mer og mer betatt av. Noen dager senere hadde vi avtalt et møte, og hun spurte om hun kunne ta med sin beste venninne, som også gjerne vil prate engelsk. Song viste seg å være akkurat så hyggelig som jeg kunne tenke meg Thu´s venninne måtte være. Thu ba meg også hjem til sin familie i landsbyen sin, 50 km utenfor Hanoi. Men den historien vier jeg ei egen side. Jentene er også idrettsjenter: da jeg spurte om de hadde vært venninner siden barndommen svarte de at de møttes først som 15-åringer på fotballbanen. Og ikke på hvilket som helst lag heller, men på ungdomslandslaget for 15 og 16-åringer i Vietnam. De har vært både på Filippinene og i Bangkok pga sine talenter, men kvinnefotball er ikke noe fremtidig yrke i Vietnam, så de valgte det sikre, å satse på universitetsutdanning.

Hoan Kiem er kjent som et romantisk sted. Brudepar tok bilder av seg overalt denne søndagen, kanskje mest pga at det var fint vær? Her retter fotografens assistent på brudekjolen før blinkskuddene skal tas.

Med skilpaddetårnet i bakgrunnen skulle en tro bildene ble godtatt av motivet?

Sukkerskumsalget har tydeligvis en topp under nyttårsfeiringen.

Første nyttårsdag er en dag til ettertanke og ønsker om forbedringer i det kommende året. Og om ikke hanoibeboerne er blide nok ellers, satt smilet ekstra løst denne dagen.

Matmarkedet hadde det meste. Både frosk, levende fisk og mer tradisjonelle varer.

Her fra kjøtt- og fjærkreavdelingen.

Akkaravdelingen er ikke stor, men råstoffet et populært utgangspunkt for god mat innen det vietnamesiske kjøkken.

I tillegg til det som selges synes jeg det er minst like interessant å fotografere de som selger.

Denne dama fikk jeg så god kontakt med, uten å forstå et eneste ord, at hun ville spandere en sigarett på meg.

Det er viktig å spille med helt åpne kort, vise fram kameraet og spørre om lov.

Hun hadde en passiar med en kunde, men jeg hadde inntrykk av at det var meg de snakket om og lo av. På en veldig godlynt måte.

Det er tydeligvis godt å roe seg ned med en sigarett under en hektisk torgdag. Med utenlandske fotografer svinsende rundt omkring.

Torgkona i "levende-fisk"-avdelingen har i alle fall humøret i orden.

Folklore midt i et gatekryss. Ei gruppe fra Hanoi dramatiserte Vietnamesisk tradisjonsmusikk. For et stort antall publikummere fra mange land.

Jeg fikk forklart at selve opptrinnet handlet om hverdagslige ting, bl.a. om hvordan de laget silkestoff.

En av hovedpersonene.

Laserlysene er til ære for TET, Vietnamesisk nyttår,

som i 2016 starter 8. februar, Apens år.

Hoan Kiem Lake er vakker uansett tid på døgnet, men allikevel vil jeg tro de fleste lar seg imponere over dette motivet etter mørkets frembrudd.

Du skal gjøre mange krumspring om du skal unngå Hoan Kiem om du er i Hanoi.

For denne dama er det nok et dagligdags syn, men du skal se dette ganske mange ganger før du blir lei.

Jeg setter stor pris på en hyggelig hilsen i GJESTEBOKA MI