H A N O I

I N N S J Ø E N E

VIETNAM

Tay Ho, eller Vestsjøen er den største av de 16 innsjøene i Hanoi.

Været var ikke det aller beste, men fiskerne prøver lykken uansett.

Legg merke til "snella". En utrolig teknikk gjorde at jeg ikke kan tenke meg at denne mannen føler noe som helst trang til å investere i en dyr Shimano.

Kroken er også av det noe spesielle slaget. Agnet, et eller annet "tyggegummiaktig", festes rundt den fjæra du ser over blysøkket. Når fiskeren kjenner det napper slår han til i håp om at fangsten skal krøkes slik som på denne ulykksalige krabaten.

Og fiskere er fiskere. Uansett hvor du ferdes er de veldig stolte over at noen bryr seg med å kommentere, og ikke minst fotografere, fangsten.

Her er det investert i skikkelig snelle, som da går på bekostning av stanga. Rett og slett en ganske så stiv bambuspinne. Men du verden så langt han kastet med denne redskapen!

I gamlebyen ligger den vakreste av innsjøene, Ho Hoan Kiem Lake

Skilpaddetårnet ligger i den sørlige delen av Ho Hoan Kiem. Det sies at det er mulig å se store skilpadder her, men da bør det helst være solskinn. Noe jeg ikke ble forunt å oppleve i Hanoi.

Ho Hoan Kiem betyr "innsjøen der sverdet ble levert tilbake". Kong Le Loi jaget kineserne på dør i 1427, og la da ut på en seiltur på Ho Hoan Kiem, som var mye større og sammenbundet med flere av Hanois innsjøer på den tiden. Da dukket selvfølgelig den skilpadda opp som hadde lånt kong Le Loi sverdet sitt slik at han kunne utføre den bragden det var (og er?) å jage kineserne ut av landet. Skilpadda, Kim Quy fikk, sverdet sitt tilbake, derav navnet som en skjønner.

Et yrende folkeliv rundt innsjøen.

Solstrålebroen, Yhe Huc, fører over til tempelet Ngoc Son som ble bygget i 1865.

Mange legger bryllupsfotograferingen sin hit.

Ho Hoan Kiem er kjent for sin tiltrekningskraft på unge, forelskede par.

Men parken rundt brukes også av mange som treningsarena for å holde kroppen i noenlunde form.

Disse noe tilårskomne damene hadde en instruktør med som tydeligvis fortalte hva de skulle gjøre. Og det ser da ut til at noen i gjengen har det morsomt i alle fall.

Men trening på egen hånd var heller ikke noe særsyn. Hva denne dama driver med skal være usagt, men hun hadde funnet seg en plass med utsikt til skilpaddetårnet i det minste.

Alle vet vi at det er av stor viktighet at lovens håndhevere er i god form.

Blomsterprakten rundt vannet var det ingen ting å si på.

Hanoi har noen av verdens høyeste eiendomspriser, takket være en enorm økonomisk vekst de siste åra. Her er to som neppe synes at høye boligpriser er en fordel.

Tegneren hadde sin faste standplass, og de kveldene jeg var der, så han ikke ut til å mangle kunder heller.

Folk flest lar seg villig fotografere om du viser fram kameraet og tydeliggjør dine intensjoner.

Denne piperøykende "Hanoiværingen" var velvilligheten selv. Spurte til og med om jeg ville ha et drag eller to.

Fra mitt "Eclipse"-hotell var det bare 5 minutter å gå til Ho Hoan Kiem-sjøen.

Og etter mørkets frambrudd var det spesielt vakkert her, synes jeg.

Å se en skilpadde betyr lykke, heter det i Vietnam. Og på holmen der skilpaddetårnet, Thap Rua, ligger, skal sjansen være ganske stor for at akkurat dette skal skje. I solskinn.

En embetsmann satte opp tårnet i 1886, med tanke på at faren skulle gravlegges der. Noe det ikke ble noe av, i følge historien.

Solstrålebroen, Yhe Huc, er et ganske så vakkert skue etter mørkets frambrudd den også.

Broen er stengt på kveldstid, men lyset er ikke slått av.

Tempelet, Ngoc Son, på holmen til venstre i bildet.

Rundt hele sjøen går det en flott promenade, det er absolutt verdt å ofre en liten time på en slik rundtur.

Du kan risikere å møte en utsøkt vennlighet fra noen du passerer om du velger å traske rolig langs "strandpromenaden". Loneley Planet skriver en liten advarsel om slikt. Selv fikk jeg bruk for akkurat disse ordene fra min hovedguide. En velkledd og smilende Vietnameser med utmerket engelsk, brukte ca 10 minutter til å imponere med sin kunnskap om mitt hjemland og fortalte selvsagt mye om sitt. Før han sa at han hadde en motorbike. Jeg svarte at det hadde jeg da visst fra første stund, og at jeg absolutt ikke var interessert. Det tok futten ut av mannen. Det sies at de tar deg med til klubber i området, der du må betale ublu priser for en øl eller hva du måtte ønske.

Og selvsagt skal intet betales før du forlater lokalet.

Moralen er, stol aldri på hyggelige menn rundt Ho Hoan Kiem!

Solstrålebroen i gamlebyen, Ha Noi, Vietnam