H A L O N G B A Y
VIETNAM
4 timers busstur øst for Hanoi og du er i Halong City. Utgangspunktet for de aller fleste som ønsker å se det spektakulære øylandskapet i Halong Bay.
Jeg kjøpte meg en ferdigsydd tur, noe annet er temmelig uaktuelt akkurat her, og overnattet ei natt på denne båten og ei natt i såkalte "bungalows" på ei av øyene.
Og det er nok av øyer å ta av, som en kan ane av bildet.
Mer enn 3000 små og litt større kalksteinsøyer er strødd utover det grunne havet i Tonkinbukta, ikke altfor langt fra Kina.
Ha Long betyr "dragen som flyr ned". I følge mytologien i disse strøk av verden, rev en drage løs fragmenter av fastlandet og strødde disse utover bukta.
Selvsagt er området en del av UNESCO´s eksklusive World Heritage List,
sammen med blant andre Geirangerfjorden.
Guiden vår skrøt av at deres båt gikk utenfor alle turistfellene før den ble innhentet av akkurat en slik fangstinnretning.
Og når sant skal sies så vi for det meste lokale fiskebåter eller store tankskip mellom skjærene.
Været nord i Vietnam er av en helt annen karakter enn lenger syd. Bildene kunne like gjerne vært tatt med svart-hvitt-kamera. Tåka eller skyene hang ganske så tungt over landskapet.
Båten min cruiset mellom øyene i et par timer
før den satte kursen mot severdigheter alle måtte se.
Det kryr av turister i området, heldigvis er det mye plass å ta av.
Her, imidlertid, samles de aller fleste for å vandre i en av de største grottene i bukta.
Øverst til venstre i bildet ser en huleåpningen, og nederst den forseggjorte brygga ut til båtene.
Det er et stort antall grotter rundt omkring på de forskjellige øyene, ikke alle er lyssatt.
Og i alle fall ikke slik som den vi ble geleidet inn i.
Et imponerenede skue å vandre langt inne i det opplyste kalksteinsfjellet. Det er forøvrig en ganske lang og bratt trapp opp til inngangen av denne grotten. Men jeg håper å slippe å bli en av de mange prustende og pesende helfete vestlige turister jeg så, som må ha hvilepause for annethvert trinn.
Og der det er turister, er det alltid noen som vil selge deg et eller annet.
En kan mene hva en vil om pågående selgere, men å la seg irritere av dette, er å gjøre seg selv en gedigen bjørnetjeneste.
Kajakkpadling rundt skjær og holmer er også en del av aktiviteten. Jeg padlet en time sammen med en tysker som også reiste alene, hyggelig selskap forøvrig. En liten svømmetur ble det også tid til, men kameraet lot jeg ligge igjen på land selvsagt.
Natten senker seg over Tonkinbukta og Halong Bay. Det er forøvrig ikke mye vits i lang eksponeringstid og stativ ombord på en båt. Som en kan se av bildet.
Spisesalen ombord der de serverte alle måltider.
Soldekket som ble mye benyttet, selv om det omtrent ikke var en eneste solstråle.
Etter min (og andres) mening var det i overkant mange aktiviteter på turen. Her besøkes en perlefarm. Selvsagt er det også for å støtte det lokale engasjementet at en gjør disse stoppene, men karaoke til kl 2300 på båten f.eks., tror jeg med hell de kunne spart seg. I alle fall om det er vestlige turister de skal tilfredsstille. Og maken til "song out of tune" som det var den kvelden jeg satt på soldekket og prøvde å la være å lytte, skal en lete lenge etter. Bakgrunnsmusikken hadde tydeligvis bestemt seg for å holde på sin toneart, helt uavhengig av vokalistene.
Her leter de etter perler, noe de finner i hver tredje østers. Når de billigste selges for rundt 150 $,skjønner en at det er verdt å gjennomsøke hver eneste en ganske grundig.
Men før de kommer så langt at de kan høste dollarobjektene, må de implantere et irritasjonsmoment i hver eneste østers. Ei lita perlemorsperle blir, med nennsom hånd, dyttet inn i den levende skapningen, som tåler et par timer "på land". Japanerne klarte å fravriste østersen dens hemmelighet i 1893, men særlig fart på produksjonen ble det ikke før på 30-tallet. Det var et hardt slag for bl.a. araberne i Qatar, som fridykket ned til 30 meter for å hente opp skjell de håpet ville gi dem noen penger til å brødfø seg selv og sin familie. I og med japanernes oppdagelse, sank prisen betraktelig, selvsagt. Japanerne puttet et sandkorn innenfor skjellet, og muslingen svarte med å innkapsle irritasjonen.
Etter mange år, minst 6 om du bruker sand, kanskje holder det med 3 om perlemor er opprinnelsen, kan du åpne muslingen og er du litt heldig finner du det perfekte utgangspunktet for ditt flotteste smykke? Vi turister fikk peke ut en østers fra flere som lå i en balje, og til vår store glede (særlig damene!) viste det seg at den inneholdt det du ser på bildet.
Det har bodd mennesker rundt omkring på øyene i 7000 år.
Selvsagt med havbruk som hovednæring.
Den største øya heter Cat Ba, med en av Vietnams flotteste nasjonalparker
skal en tro en av bøkene jeg bruker som kilde.
Fram til langt ut på 1800-tallet var Cat Ba-øya hjem- og gjemme-sted for sjørøvere som herjet på haveområdene i nærheten.
Og under Vietnamkrigen på 60-tallet, fungerte en av hulene på øya som sykehus
Det er ikke sikkert denne "pinakkelen" har altfor mange leveår igjen?
Drømmested for ei hytte?
I alle fall for de av oss som ikke kan tenke oss boligfelthytter som i Nesbyen alpinanlegg.
Det er hardt arbeid å tjene seg noen "dong", som er valutaen i Vietnam.
Disse damene plukket skjell fra tidlig morgen til like før solnedgang.
Omtrent som den norske aktiviteten bærtur, så det ut som.
Noen steder sper de på inntekten ved å tilby turister eksotisk overnatting, som her.
Her er min bungalow for ei natt, helt ålreit, og ganske fjernt fra resten av verden.
På bærtur?
Neste morgen var det faktisk noen sprekker i skydekket, og et noe mer interessant lys, som en kan se av de siste bildene på denne siden.
Om du fortsetter inn i bildet, er det ikke lenge før du er i Kina. For nordmenn er ikke det like problemfritt som før Jagland tildelte nobelprisen til en dissident fra verdens mest folkerike nasjon.
Om Halong Bay er vakrere enn våre fjorder, får forståsegpåere fra andre nasjoner svare på. Min stemme kan oppfattes sjåvinistisk. Men jeg heller til den oppfatning at vi i alle fall ikke står noe tilbake for det jeg fikk sett av Tonkinbukta øst for Hanoi.
Men at det er funnet verdig til en plass på "World Heritage List" er fullt fortjent.
Halong Bay