B A N G K O K
THAILAND
Januar og mars 2011
Thailands flagg i midten, det gule er kongens flagg.
Smilets land
Buddha
De forskjellige verdensreligionene har i det minste resultert i praktfulle byggverk.
I Thailand og Laos er det meste til Buddhas ære.
Tilbeder foran, den tilbedte bak.
Noen mil utenfor Bangkok var det store saltproduksjonarealer. Noe disse 3 vadefuglene satte pris på.
En drosjesjåfør kjørte meg mer enn gjerne de 8 milene til det "Flytende markedet". Og jammen var det ikke verdt det.
Det er ikke lett å si nei til slike ekspeditriser. (Men jeg klarte det)
Det var ikke lettere her. Å si nei. Sjarm er noe annet enn skjønnhet.
Ekspeditørene måtte muligens jobbe hardere for å få kunder?
At ingen har tenkt på denne sommerjobben i Hallingdalselva ved Østenfor?
Og her er kokosnøttpannekakene i bananpalmeblad. Nydelige!
"Hattkaill" heter det i Trøndelag. Dette er ikke "hattkailler"
Noen må ta oppvasken i Thailand også.
Religionsfrihet. Et Hindutempel i bydelen Silom, med et kristent symbol like bak.
Årets bil i Bangkok. Hvert år. TukTuk.
Selv om det er enormt med trafikk i millionbyen, er det bemerkelsesverdig få som bruker hornet.
Det er nok derfor det heter tuktuk og ikke tuttut.
Det er mulig det er konkurranser om hvor mange personer en kan klare å frakte i en tuktuk.
Disse skolejentene må i tilfelle ligge godt an.
Kan tenke meg at både barnevern og politi ville grepet inn mot slikt i fedrelandet under Nordpolen.
Et matmarked like ved der jeg bodde på hotellet i Silom City, hadde også reker til salgs
Far og sønn lager kokosmelk, først kvernes nøtta før det tilsettes litt vann.
Deretter tømmer de denne massen i apparatet til venstre som skviser ut safta.
Og vips, så er melka klar.
Bangkok med sine 12 millioner innbyggere krever store koster og støvbrett.
Det må da virke som en umulig oppgave å holde Bangkok støvfri med denne redskapen?
Buddhisme, eller er det et hus for ånder, går hånd i hånd med kapitalnissen.
Prinsipper er greie å ha helt til man kan tjene penger på å bryte dem.
På Khao San Road kan du kjøpe det meste. Fra hår til.......
........massasje på gata.......
........gatekjøkkenmat........
.......med dessert.....
........T-skjorter........
.......tatoveringer, om det skulle friste..........
........og opplevelser.
Kjekk mann på lenestol.
Tok en tur med heis til 64. etasje i "State Tower". Uterestauranten på taket der var virkelig verdt et besøk.
En kunne se utover "hele" Bangkok. Her elva, Mae Nam Chao Phraya, som går gjennom byen.
I´m In Heaven.
Å spille her oppe må gi en himmelsk følelse. Jazzbandet denne kvelden var av det ypperste slaget.
Jeg tok taxi 10 mil ut av Bangkok for å komme til det gedigne tempelområdet i Ayuthaya.
Der fikk jeg også se et teaterstykke som handlet om stridighetene mellom Thailand og Myanmar.
Et lite Stiklestadspel i miniatyr?
Men det var slike monumenter jeg var kommet for å se.
Over et enormt område var det templer, buddhafigurer og andre symboler på tidligere tiders tilbedelseskultur.
En gedigen utsikt fra templene, som kunne bestiges via lange trapper.
Det er ikke småtterier som skal til når gudene skal tilfredstilles.
Noen figurer av Buddha viser ham som meget tykk mann. Dette er en hyllest til maten.
Det å være tykk er jo i mange kulturer et bevis på velstand.
I den rike delen av verden kan en lure på om det er hundene som har tatt over bevisbyrden i mange tilfeller.
Nonnene kler seg i hvitt, i motsetning til munkenes oransje klesdrakt. I solnedgangen gikk de mange runder rundt templet.
Å meditere mens en vandrer der oppe samtidig med at jorda har fullført nok en runde, kunne jo vært sjelebot for noen og enhver.
Kvinner med langt hår og sommerkjole er ikke nonner.
Men de benytter anledningen til å be til sin store beskytter og lykkebringer så fort de har sjansen.
Sovende Buddha finnes det mange av. Noen av dem er i brontosaurusklassen.
Denne er kledd på. Høyst sannsynlig ikke fordi det var kaldt.
Kong Naresuan regjerte fra 1590 til 1605, og er Thailands Harald Hårfagre. Han slo burmeserne i et slag her i Ayuthaya.
Kong Naresuan var meget glad i fjærkre ble det meg fortalt.
Derfor er det bare å følge veien med alle hønene og hanene til hans minnesmerke.
Kongen på sin høye hest.
En stor helt i Thailand
Wat Phu Kao Thong har opplevd solnedganger siden 1387.
Jeg kom tilbake til Bangkok for noen dager i slutten av mars. En av turene jeg tok gikk til Wat Don Kwai.
Den observante leser vil huske at Wat var det samme som tempel.
Drosjesjåføren satte meg av ved et marked der jeg skulle ta båt nedover ei elv for å komme til tempelet.
Å gå på markeder i mange deler av verden er alltid like spennende.
I Thailand har fisk en stor plass i kostholdet mange steder, disse er dampet i soyasaus.
Fiskebilen i Bangkok.
Langs elvene er det både herskapshus og mindre velholdte boplasser.
Eskene ved siden av de bedende er fylt med stikker.
Disse ristes til en av stikkene faller ut.
På den står det et nummer som henviser til en tekst hvor din skjebne for de neste 3 månedene står.
Et slags horoskop?
Etter bønnen har du anledning til å slå deg løs.
Det kan se ut som om det ikke bare er norske kirker som har problemer med å fylle benkeradene.
Denne statuen symboliserer at oksen ikke bare brukes som trekkdyr, men også som lekeplass for barn.
Selvsagt er mesteparten av jordbruket i Thailand motorisert, men det finnes fortsatt de som bruker "buffalo" som trekkdyr.
En båttur på Chao Phrayo River som går gjennom Bangkok bør være en obligatorisk del av storbybesøket.
Bangkok
Langs elva er det bolighus av forskjellig standard. Ikke alle fyller kravene norske myndigheter stiller for godkjenning av husvære.
De som bor ved elva har middagsmaten rett utafor balkongen.
Det er ikke bare fisk i elva.
Men det var slangene jeg var kommet for å se. Kobraen er ikke helt ufarlig.
Konsentrasjon er livsviktig.
Å komme seg hjem kan gjøres på mange måter.
Wat Arun
Katt Arun
Det er godt en slipper å holde slike tak ved like.
Helligdommer blir godt bevoktet.
Jeg ble anbefalt å ta tempelturer utenom helgene, lite folk i avslappende omgivelser ble en perfekt kombinasjon.
Du kan ofre til mange formål, rundt buddhafigurene og andre steder står det mange kollektbøsser med tekst.
Da kan du selv bestemme hva du vil gi til.
Etter Wat Arun ble det båttur igjen, til det neste templet, selve juvelen forsto jeg, Wat Pho.
Langs elva er det også restauranter på rekke og rad.
Her hadde de tydeligvis ikke plass til "h" i Pho, alle andre steder ble dette templet skrevet slik i alle fall, Wat Pho.H
Pho er treet Buddha mediterte under og fant sannheten eller meningen med tilværelsen.
Denne apen gir gaver til sin store mester for om mulig å få et menneskeliv neste gang.
Og med det et håp om å komme i en evig tilværelse neste gang kroppen din ikke orker mer.
For de døde ble det laget slike "tårn". Asken med beinrestene skulle da plasseres inne i "gravkammeret".
Selvsagt er det ikke alle forunt å få slike hedersplasser.
Det er utrolig å tenke på at templene ligger midt inne i en metropol. Stille, fredelig, grønt og usedvanlig vakkert!
Wat Pho huser denne enorme, sovende Buddhaen i gullfarge.
Grand Palace er kongens slott med et fantastisk tempelanlegg.
Blåfargen gikk igjen i mye, kanskje er det noe som heter kongeblått i Thailand også?
Midtgardsormen finnes ikke bare i norrøn mytologi. Her vokter dragen buddhistiske helligdommer.
Religionens støtter.
Det er ikke mye å sette fingeren på i dette tempelet.
Det anbefales på det sterkeste å ta en tur innom Grand Palace om du er i Bangkok.
Klokketårnet.
Grand Palace.
Ikke alle butikkeierne har råd til dyre lokaliteter. Et ikke uvanlig syn i bybildet er mobile selgere.
Chinatown
Chinatown er som et kjempestort marked.
Juice, øl og brus. Chang betyr elefant på Thai, og er et av de mest solgte, lokale ølmerkene.
Mor og datter (?) foretar helgeinnkjøpene sammen.
Smaksprøver ble villig vekk delt ut, selv smakte jeg meg gjennom bydelen, selv om ikke alt var like godt.
Jeg bare måtte spørre hvor laksen til 100 kr/kiloet kom fra, og selvsagt var det som jeg håpet, den kom fra Norge.
Ikke alle hadde hørt om fredsprisen altså.
Det var mye av det meste.
Det tok sin tid å gå de trange gatene som var overfylt med boder, selgere og et betydelig antall kunder.
I noen av de litt bredere gatene kjørte det faktsik biler også.
Kineserne er kjent for å være gjerrige. Thailendere kjøper en ny fisk hver dag, mens kineserne gnager på samme fisken halve uka.
Ikke helt ulikt nordmenns grautvaner før pengene begynte å strømme inn i kongeriket nordom folkeskikken.
Hotellet anbefalte også et tempelområde noen mil sørøst for Bangkok, forbi flyplassen oppdaget jeg etterhvert.
Da jeg ankom Wat Sothon var en folkloregruppe i full gang med en tradisjonsdans, Lam Thai, som rett og slett betyr Thaidans.
Ikke så mye å si på utseende til de dansende heller, rent bortsett fra hvitkremen de putter på i mengder.
Men er det så mye verre enn brunkremen som smøres utover bleike, norske vinterkropper?
Wat Sothon
En får noen idéer til baderomsflislegginga på utenlandsturer.
Gudene rundt omkring i verden blir tilgodesett med prektige byggverk.
Thailands konge var alvorlig syk da jeg var der i mars 2011.
I templet var det lagt ut en protokoll der alle kunne ønske sin regent god bedring.
Som den ekte roylaist jeg burde være, benyttet jeg selvsagt anledningen til å hilse fra vårt kongedømme også.
En familie har med gaver, gjerne mat og artikler til den daglige pleie av kroppen, sjelen klarer munkene selv går jeg ut i fra.
Som takk får familien en velsignelse og følelsen av å gjort en god gjerning.
Wat Sothon
Innenfor tempelområdet har kinesiske buddhister sitt eget tempel med sin Buddha.
Vi forflyttet oss til et hindutempel noen km unna, men først måtte drosjesjåføren innom denne dama for å kjøpe "byens beste" kanomjak, en Thaidessert laget av klebrig, søt ris med kokosnøtt, deretter rulles herligheten inn i palmeblad fra kokspalmen. Til slutt grilles alt sammen, og vips så har du en søtsak jeg er helt sikker på at de fleste vil like.
Hindutempel med "the holy cow".
Legg merke til dimensjonene!
I forgrunnen ser vi Buddha som munk.
Hinduene har mange uforklarlige symboler, dette skal være et eller annet med at fullmånen lyser opp bakken for deg slik at du kan se, mens denne "guden" prøver å spise opp lyskilden slik at verden blir formørket. I våre dager kan det muligens se ut som om guden har klart sin del av jobben. I de tre månedene jeg har vært på reisefot har det skjedd utolig mye i verden. Om det arabiske opprøret kan sies å formørke verden gjenstår å se, men jordskjelvene i Christchurch, Japan og Myanmar kan i hvert fall ikke sies å være av det gode.
Ganesja er heller ingen smågutt. Det er mange historier om hvorfor han er utstyrt med elefanthode. Den mest kjente er muligens at hans egen far, Shiva, kappet hodet av ham mens han sto vakt for sin badende mor, Parvati. Som straff måtte faren skaffe et nytt hode, og han valgte hodet av det første levende vesenet han møtte etter udåden. Ganske uvirkelig ? Men når en vet at det finnes religioner med ingredienser som jomfrufødsel og himmelferder, blir muligens Ganesja med elefanthodet også til å tro?
Det er blitt meg fortalt at en kan få sine ønsker oppfylt om en sier dem i musøret.
Februar, mars og april er mangomånedene i Thailand.
Verdens beste frukt blir den kalt, og de jeg gumlet i meg i smilets land sto ikke noe tilbake for de beste jeg har smakt.
Bang Pakong River.
Sola går ned over Thailand. For denne gang.