Buddhaparken, 25 km utenfor Venetiane, gav meg assosiasjoner til Vigelandsanlegget,

selv om både figurene og materialene er totalt forskjellige.

L A O S

V I E N T I A N E

Jeg har laget en egen side om Luang Phabang, den finner du her.

Tok nattbussen fra Bangkok til Nong Khai, Thailands utpost mot Laos.

Mitt første møte med Mekong. Laos på den andre siden.

Den moderne grunnleggeren av Vientiane står og skuer ut over Mekong.

Var det mange tempel i Thailand, blir det ingenting i mot Laos. I Vientiane er det helligdommer i hvert kvartal omtrent.

Buddha ønsker alle velkommen

Dette ble mitt hjem de fem første dagene i Laos. 

Mat og drikke i Laos  koster som alt annet nesten ingenting.

Beerlao, et meget godt øl, får en til rundt 10 kr for 640 cl på restaurant.

Handelsstanden er seg selv lik, om det er Nesbyen eller Vientiane.

Kan det tjenes penger har det ikke noe å si om det strider mot både kultur og religion.

Nuddelgutten. Kveldens middag forberedes.

Laojente lager sin egen mat i fonduegryte. En meget populær rett tydeligvis, på en av restaurantene ved elvepromenaden. 

USkolefri? Disse ungene satt i alle fall ute på gata midt på dagen og spilte.

Kulturhuset i Laos

Gatefeier i Vientiane.

Det Det er alltid noen som har bruk for et eller annet.

Dette brødreparet samlet kokosnøtter for salg. Den en klatret, den andre tok i mot på bakken.

Kokosnøttene fra en palme fyller hele trillebåra..

Denne 21-åringen kommer fra fattige kår langt nord i landet, og skulle gå på munkeskole i 3 år.

Jeg ba om et bilde, og etterpå lurte han på om jeg ville sette meg. Han ville gjerne praktisere engelsk.

Til å være lao hadde han meget bra uttale, jeg forsto alt han sa og fortalte det til ham også.

Kanskje hans drøm om å bli engelskspråklig guide fikk ny næring etter vårt møte på benken?

Kl 1100 spises det lunsj blant munkene. Og i minuttene før kommer personer med mat til dem.

De skal klare seg på almisser den perioden de velger å være munk.

Her får den gavmilde sine takksigelser og sikkert velsignelser med på kjøpet. 

Sunget på en vakker melodi av de tre mottakerne.

Da er maten snart klar!

Det trommes inn til lunsj!

Det var mer enn nok mat denne dagen i alle fall.

Til og med så mye at det blir litt på pus også.

Ingen av munkene virket som noen "hengehuer".

Sjefen sjøl har hedersplassen og eget bord.

Mer staselige omgivelser for en lunsj skal en lete lenge etter.

Sunn mat

Og noen må rydde opp.

Parken ble laget på 50-tallet av en selvutnevnt hellig mann, Louang Pou Bounleua Soulilat, 

som påsto han var disippel av en huleboer fra Vietnam

I følge Rough Guides er det en blanding av Buddhisme og Hinduisme i hans filosofi.

Figurene er laget i sement.

Parken er absolutt verdt et besøk, selv om det nok blir ironisert en smule over både kunstner og selve verket.

Der har han muligens noe til felles med Nesbyens "store" bygdekunstner,

som også fikk med politikere på å stille ut sine mesterverk.

Det en ser til venstre i bildet er et gedigent gresskar med et dødt tre stikkende opp.

Som en ser er det laget slik at en kan gå innvendig opp til toppen.

Og da får en dette utsynet over Buddhaparken.

Det er ikke mye miniatyrkunst i Buddhaparken.

Wat Sisaket (Wat betyr tempel) er et gammelt tempel som i dag er gjort om til museum.

Her finnes mer enn 6000 buddhafigurer, store og små

I veggen er det plassert et ukjent antall Buddhaer der også.

Jeg tok lokalbussen ut til Buddhaparken, på busstasjonen i Vientiane kom det stadig vekk selgere bort til passasjerene.

25 km fra Vientiane, Thadya, og en var på landsbygda.

Det var ikke mange bilene å se, men hindringer for mopedistene fantes likevel.

Gatebildet i hovedstaden er noe uryddig.

En kan frakte mange sopelimer på en moped.

Barn sitter ofte foran foreldrene! Som en airbag. Denne mopeden var det 2 mødre med like mange døtre på.

Mornning market, forberedelsene til dagens salg er i gang.

Det er vanskelig å si nei takk når tilbyderen ser slik ut.

Vi reiser til "syden" for å bli brune, de som bor noen km sør for syden vil gjerne bli hvite.

Det er omtrent ikke den ting du ikke kan få kjøpt. Griselabber og grisehoder til sylta f.eks.

Jeg ba denne dama om å holde opp grisehodet, noe hun mer enn gjerne gjorde. Da så nabotorgkona sitt snitt til å fleipe, hun mente tydeligvis at hun burde holde hodet i høyde med sitt eget. Jeg skjønte hva hun mente og fortalte med tegnspråk og noen lyder at kanskje hun som sa det burde holde hodet slik. Det høstet smilende anerkjennelse hos publikum, som stort sett besto av jevngamle bondekjerringer fra landsbygda utenfor Vientiane.

Det skal mye til å ikke kjøpe sko med slike ekspeditriser. Skoene du ser her kostet 30.000 Kip. Omtrent 20 kr/paret.

Mekongfisk

Jeg satte meg på lokalbuss nr 14 ut av byen, jeg så noen rismarker på vei til Buddhaparken dagen før, og håpet å kunne ta noen bilder.

Etter en halv times busstur så jeg at noen var ute på markene.

Siden det å få bussen til å stoppe er i ytterkant av mitt laotiske ordforråd ba jeg en av medpassasjerene om å si fra. 

Fant en sti utover jordene og gjorde tegne til at jeg ville fotografere.

Noe som var helt i orden. Jeg tok av meg skoene og gikk i søle til et stykke opp på leggen.

Sjefsbonden hadde med seg 2 damer og ei lita jente til å gjøre jobben.

Nok ei fantastisk og annerledes opplevelse for en enkel bygdesjel fra det kalde nord.

En stappfull buss tok meg med tilbake til byen, jeg måtte stå som sild i tønne,

ei opplevelse det også, det er ikke mange turister på lokalbussene i Laos. 

Solnedgang over Mekong.