R Ø D E K H M E R

KAMBODSJA

Killing fields, dødsmarkene, var det mer enn 100 av i Kambodsja under Pol Pots despotiske styre fra april 1975 til februar 1979. Den mest kjente er den som ligger 15 km utenfor selve Phnom Penh, Choeung Ek.

Det er ingen sikre tall på hvor mange som ble drept eller døde pga Røde Khmer i disse årene, det mest brukte antallet er 2 millioner. Alt fra 1,7 til 2,5 millioner er anslagene på. Av en befolkning på ca 8 millioner. Analyser de siste årene har vist at nesten 1,4 millioner av disse ble drept på dødsmarkene. Resten døde av sult, underernæring og tvangsarbeid ute på risåkrene. En arbeidsdag var aldri kortere enn 12 timer, ofte opp i mot 15. Og gjorde du ikke det som var dagens plan, vanket det hard straff.

Men før fangene kom så langt som til dødsmarken Choeung Ek, hadde de blitt torturert i dette fengslet, midt i Phnom Penh. Dette var en tidligere videregående skole,

Tuol Svay Pray High School, som Pol Pots sikkerhetsstyrker gjorde om til et fengsel, Tuol Sleng Prison.

I dag er dette et museum, der det er lov til å fotografere så mye du vil, slik at uhyrlighetene kambodsjanerne ble utsatt for under Pol Pot kan spres til alle og enhver. Det du ser på dette bildet er ei av de mange fengselscellene.

Var du først kommet hit, var det ingen vei tilbake. Som en ser av "sikkerhetsinstruksen" (engelsk helt til høyre) var det ikke av stor betydning det du sa. Eller ikke sa.

Torturmetodene er godt dokumentert i museet, og så grufulle at det for normale mennesker er aldeles uforståelig at slikt kan være mulig.

Røde Khmer inntok Phnom Penh 17. april 1975, omtrent 2 måneder før hjemmesidas forfatter ble uteksaminert fra lærerskolen. De ble av mange sett på som frigjørere med det samme de kom, men stemningen snudde ganske brått da hele byen skulle tømmes for folk. Endeløse rekker ble tvunget ut på landet. Alle måtte delta i revolusjonen, som hadde et stort forbilde i det Kina Mao Tse Tung ville skape. I Kambodsja skulle alle bli jordbrukere.. Risproduksjonen skulle tredobles var det uttalte målet.

Ei av tortucellene i Tuol Sleng. Det er kanskje et paradoks at de tok i bruk skoler til slik virksomhet? Fakta er i alle fall at da Pol Pot returnerte til hjemlandet fra Frankrike, etter flere års universitetsutdannelse med radioelektronikk som spesiale, praktiserte han som lærer.

Et annet paradoks har sterk tilknytning til Norge. I september 1978 fikk AKP-ml med Pål Steigan og Trond Øgrim i spissen, audiens hos den store leder Pol Pot, og den gode Pål fikk neppe møte sitt forbilde Pol på grunn av navnelikheten. Den store leder Pål valgte den gangen å tro at det som ble sagt om Røde Khmer fra mer nøytralt hold, var vestlig propaganda. Øgrim og Steigan ble vist de stedene Nixon og fredsprisvinner Kissinger terrorbombet under VIetnamkrigen, og selvsagt noen lykkelige risbønder på utvalgte marker, vil jeg tro. De var jo i Kambodsja ei hel uke. Det skal sies at de nevnte herrene, med norske navn, i dag ikke er i tvil om at offisielle dødstall og grusomhetene som er avdekket, er sanne.

Et annet paradoks er at den tidligere underviseren og universitetsutdannede Pol Pot så på lærere og andre intellektuelle som fiender av revolusjonen. De ble drept uten noen som helst annen grunn enn at de var utdannet. Og i Kambodsjas demokratiske republikk var det kun behov for risdyrkere og bønder. Om du var så uheldig å ha behov for briller, ble du også drept. Det var jo et tegn på at du var belest.

Da er vi tilbake til Choeung Ek, dødsmarken ved Phnom Penh. I dag et meget godt tilrettelagt museum. Du fikk med deg en MP3-spiller og hodetelefoner på din runde i fredelige omgivelser. Og kunne velge mellom et utall språk, svensk var det nærmeste mitt morsmål, og det fungerte utmerket. På post 3 står vi på det stedet der fangene ble stuet sammen i et uthus i påvente av å bli drept. Det var til tider så mange dødsdømte at de ikke rakk å ta livet av alle samme dag de kom inn.

Idylliske omgivelser som jeg neppe tror de dødsdømte fikk nyte i stor grad. Mer enn hundre fanger ble drept hver dag når aktiviteten var størst. Og husk, alle disse var med våre øyne helt uskyldige. Mange hadde ikke annen grunn for å bli henrettet enn yrket de utøvde før Røde Khmer kom til makten.

Det kan ikke bli mer fredelig enn det er her i dag,

med storbyen Phnom Penh i bakgrunnen.

Om noen av fangene i det hele tatt rakk å se noe som helst, kunne det i tilfelle neppe blitt særlig annerledes enn på dette bildet.

Dette er bare 50 meter fra der de bestialske henrettelsene fant sted. Fangene ble fraktet 15 km i lastebil fra fengslet inne i Phnom Penh. For at de skulle holde seg rolig under transporten ble det fortalt at de skulle flyttes til en annen bosetting. Det er nok likevel sannsynlig at en god del av fangene hadde en sterk mistanke om at dette var deres siste ferd på denne jord.

Fragmenter av klær som ble funnet da de begynte å grave i 1980. Det er også verdt å merke seg at uten Vietnamkrigen og amerikanernes utrettelige innsats på å ta knekken på Røde Khmer og andre frigjøringsgrupper, hadde det neppe vært grunnlag for en slik revolusjon i det hele tatt. En sammenligning med dagens IS og Al Qaida er faktisk ikke så langt unna som en kanskje skulle tro. Hat og okkupasjon legger et meget godt grunnlag for krefter en absolutt ikke vil se i posisjon, men som ganske raskt tilriver seg makt om de har muligheten.

Her er det ikke snakk om gamle dyregraver, men menneskegraver fra 1970-tallet. Pol Pot hadde mange "slagord", et av dem er slik "Det er bedre å drepe en uskyldig for mye, enn å slippe en forræder fri". Forræder i dette tilfelle trengte altså ikke å være mer enn at du gikk med briller.

Det lå altså (menneske)bein opp i dagen. Det dukker stadig opp flere, særlig under og like etter regntiden. Ansatte har som oppgave å plukke bein og tenner en gang i uka.

I de siste åra har de begynt å analysere funnene. Da har de blant annet funnet beinrester etter minst 7 vestlige. I all hovedsak journalister ble det fortalt via MP3-spilleren. Utlendinger, funksjonshemmede og intellektuelle ble henrettet uten noen som helst annen grunn enn at de var utlendinger, funksjonshemmede og intellektuelle.

Menn ble skilt fra kvinner. Atskillig verre er det at barn og babyer ble tatt fra mødrene sine. Dette "skrekkens" tre ble brukt til å drepe babyer og småbarn ved at bødlene slang kroppene etter beina og knuste hodene mot trestammen. Så grotesk at en rett og slett ikke kan tro at det er sant. Men det er dessverre det.

I dette treet hang det høyttalere som spilte revolusjonsmusikk med et slikt volum at alle skrikene fra ofrene ble overdøvet. I tillegg ble musikkanlegget drevet av diselaggregater som buldret omtrent som om du var på en landingsplass for helikoptre. Vi hørte eksempel på dette i MP3-spilleren.

Inne i stupaen du ser på det første bildet på denne siden, finnes det mange hodeskaller og beinrester som er gravd opp. En trenger ikke se godt etter for å se stygge merker etter slagvåpen på mange av hodeskallene.

Pol Pot og Røde Khmer sløste ikke med dyrebar ammunisjon på samfunnets fiender. Ingen ble henrettet såpass humant som ei kule ville vært, sammenlignet med den behandlingen disse ofrene fikk.

12 "etasjer" fyller stupaen opp til taket med kranier og beinrester.

Det ble henstilt til ikke å røyke inne på området. Om dette skiltet har et snev av humor over seg, er det høyst sannsynlig tilsiktet. Inntrykket mitt av khmerene, er at de ser lyst på livet, og har en meget sterk evne til å tilgi og å starte på nytt.

At slike grusomheter kan tilgis er omtrent uforståelig. De dødsdømte ble beordret til å stå ved kanten av et hull. Her ble de rett og slett slått eller hakket i hjel med bl.a. de redskapene du ser i neste bilde. Og deretter sparket ned i hullet, som så ble fylt med jord. Ikke alle var døde en gang da de ble gravlagt.

I dette kraniet ser en tydelig bevis på at menneskene ble hakket i hjel.

Pol Pots regime ble avsatt da Vietnameserne ble en smule lei av Røde Khmers stadige angrep, og gikk til motangrep i februar 1979. Pol Pot flyktet til grensen mot Thailand. For å gjøre hans historie atskillig kortere enn det livet hans ble, sies det at han døde fredfullt i sitt 82. år i 1998. Noen påstår riktignok at det ble såpass fredfullt fordi han ble forgiftet.

Det merkelige i dette, er at den vestlige verden med FN og Amerika i spissen, ikke godkjente det nye regimet i Kambodsja, men lot Pol Pot og Røde Khmer representere landet de hadde massakrert. Og uhyrlighetene som er blitt avdekket, var slett ingen hemmelighet den gangen heller. Kina var Pol Pots trofaste støttespiller de også, og var med på fordømmingen av Vietnams invasjon. Kina fordømte Vietnams invasjon så sterkt at de selv invaderte Vietnam pga denne konflikten! Røde Khmer med alle dens grusomheter var altså bedre.

Forstå det den som kan.