P H N O M P E N H

The Pearl of Asia

KAMBODSJA

Byliv og templer

Buddha trenger du ikke lete lenge etter i Phnom Penh heller.

Og som i alle andre byer i regionen finner du filosofens trofaste følgere her også.

Munkene må tråkle seg forbi mobile salgsvogner uansett hvor de går i Phnom Penh.

Denne dama har i alle fall kledd seg godt. I varmen.

Vareutvalget er stort, her selges alt fra brus via frukt til pølser.

For den vanlige kambodsjaner er mopeden framkomstmiddel og fraktemaskin.

Eller begge deler på en gang.

Har du ingen moped for hånda, er det alltid en ledig tuktuk innen synsvidde.

Den kan du også pakke på alt du måtte klare å få innenfor "veggene".

Det er ikke mulig å gå mange meter i Phnom Penh uten at du får tilbud om tuktuk-skyss.

Det var vanskelig å fatte at jeg gjerne ville gå.

Lotusblomsten var Buddhas favorittblomst. Det sies at Buddha gikk på denne blomsten, som vokser i vann. Omtrent som en jomfrufødt hellighet i en annen religion. Men han gikk etter sigende direkte på vannet.

En av kveldene jeg gikk langs elvepromenaden, var det et stort oppbud av Lotusblomst-selgere. Folkemengden skulle tydeligvis hylle Buddha på en eller annen måte.

Det var mange tiggere ute også, tydeligvis en kveld du skal være ekstra snill med din neste. Om firbeinte tilhører kategorien hjelpetrengende, vet jeg ikke, men hundeeieren hadde vært svært så kreativ og lært opp hunden til å holde bøtta med penger.

Det ble det penger av.

Denne fjærballen er en slags kambodsjansk fotball,

eller for oss trøndere en avansert "basse".

Kambodsjanerne hadde virkelig utviklet "bassesparking" til noe tilnærmet en kunstform. Egne spesialsko hadde de også, og det var en usedvanlig presisjon på disse sparkene, der de traff fjærballen med undersiden av skoen.

Hva skal en med frisørsalong når en har mamma? Og et fortau?

Når kronbladene faller av lotusblomsten, sitter fruktstanden igjen. Den spises rå etter det jeg skjønte.

Et vanlig syn.

Å tråkke seg rundt i storbyen som sykkeldrosjesjåfør må være en atskillig mer nyttig form for trim enn å sitte inne i et rom å spinne seg fram uten å rikke seg en meter?

Her kan du kjøpe nylagede og oppussede figurer med tilknytning til både

hinduisme og buddhisme.

Eller pusse opp skiltet ditt om det trengs.

Restauranter er så mangt. Denne hadde ett bord og noen små stoler som en kan skimte nederst til venstre i bildet. Men maten sto ikke noe tilbake for de fineste spisestedene inne i byen. Dette var like utenfor hotellet mitt, og jeg spiste nuddelsuppe til lunsj flere ganger her. En skarve dollar tok restaurantsjefen seg betalt for godsakene. Dama hadde oppi de ingrediensene du ville ha, før hun helte over kokende kjøttkraft. Perfekt!

Fullmåne over Phnom Penh

Phnom Penh er en by i utvikling, som så mange byer i denne regionen.

Og Buddha er med på ferden. Helt sikkert som en velsigner av fremskrittet også.

Munker utenfor det kongelige palass

Noen uker, måneder eller år av ditt liv skal du ofre til Buddha. De fattige bruker munketilværelsen som en mulighet til gratis skolegang, og avtjener sin "verneplikt" atskillig lenger enn de som har råd til å betale for utdanningen selv.

Prins eller var det kong Sihanouk? I følge Guiness rekordbok den person i verden som har hatt flest ulike titler. Her står han i alle fall støtt, enn så lenge, like foran frihetsmonumentet i Phnom Penh.

Han har fått æren av å være det frie Kambodsjas far i det minste.

Etter at Kambodsja ble kvitt det franske styret i 1955, ble han i realiteten statsoverhode, selv om han ga kongemakten til sin far fra 1955 til 1960.

Han samarbeidet med Røde Khmer og Pol Pot fra 1975. Et tragisk (komisk?) lite poeng her er at norske AKP-ml besøkte og ble (godt) mottatt av Pol Pot i 1978! En av grunnene til at amerikanerne bombet mye av Kambodsja sønder og sammen var at Sihanouk tillot kommunistene i Nord-Vietnam å ha baser på Kambosjansk jord. Om dette forsvarer amerikanernes råskap, er en annen sak.

Independence monument.

Selvstendighetsmonumentet er flott å se på etter mørkets frambrudd, og Kambodsjanere er som verdensborgere flest, opptatt av selvstendighet, frihet og fred!

En flott park rett utenfor det kongelig slott.

Royal Palace

Sola går ned over kongens slott i Kambodsja, så får vi håpe den står opp over et selvstendig og fritt land i framtiden også..

Hva har ikke kongene kostet på seg av byggverk og andre uoppnåeligheter for folk flest.

Det er ikke umulig at en kan finne at kimen til det første sosialistiske tankegods kom som en reaksjon på kongenes makt- og ressursbruk.

I en gedigen park foran selve slottet, har kongen tatt frem det beste bildet av seg selv,

og satt i ramme. Kongen heter Norodom Sihamoni og er sønn av Kong Sihanouk.

Selvsagt må slike portretter flombelyses. Jeg tror ikke de norske med blått blod har noen drømmer om en slik plassering av eget kontrafei. Jeg er noe mer usikker på en av de inngiftede i nevnte familie. Men det ville blitt "Trist som faen".

Heldigvis, må en vel si, har vi i Norge et ganske så nøkternt kongehus, både bygningsmessig og på den rent økonomiske siden.

Noe helt annet er at jeg gjerne skulle hatt en slik palme i hagen min!

Inne på palassområdet finner du "the Silver Pagoda". En bygning fylt med sølvgjenstander som kongene i Kanmbodsja tydeligvis har samlet fra både fjern og ikke minst nær, tenker jeg.

Fredelige omgivelser er det i alle fall, midt i storbyen.

Og uten tvil, flotte byggverk!

Om en skal sammenligne palassene i Bangkok og Phnom Penh, må jeg nok si at det er enda flottere og mer gjennomført det du finner i nabolandet, Thailand.

Men for all del, er du på de trakter, ta en tur innom Royal Palace i Phnom Penh også.

Det blir stemningsfylt om en i tillegg til flombelysningen kan fornemme den fantastiske temperaturen på denne tiden av døgnet.

Det kongelige slott, Phnom Penh.