H O I A N

ØYENE I BYEN

&

CHAM ISLAND

VIETNAM

22.02.2015

En sykkeltur til øyene i umiddelbar nærhet til byen, anbefales på det varmeste. Den starter med båt fra havna i Hoi An, og du sykler deg så å si tilbake igjen.

Disse garnene senkes i sjøen, før de løftes opp igjen og tømmes for fisk.

Legg merke til "baljen" mannen står i mens han løfter garnet for å se dagens fangst. Den får du en nærmere titt på lenger ned på denne siden.

Det er veldig mye garn for noen få fisker, men slik er det vel hjemme i vårt land også?

Garna kan være ganske så dekorative der de flagrer i vinden.

Kanskje er fargevalget tilfeldig?

Eller kanskje fargen har noe med tiltrekningskraft på det de håper å fange?

"Hyttat" bak båten er stedet der de senker og hever garna fra.

En god halvtime i båt før du kommer til den første av to øyer der du får utlevert sykkel.

Vietnameserne er stolte av flagget sitt.

Kyr var et ganske vanlig syn overalt i Vietnam.

Denne rasen var heller ingen sjeldenhet. Men det var tydelig beskjed om du ikke skulle gå for nærme. Da kunne du få "free massage", som sykkelguiden uttrykte det.

Om en eldre herre fra det høye nord skulle måtte ligge på en av mattene disse damene vever, vil jeg tro at en massasje av rygg ville vært ganske så påkrevet. Men mange i Sør-østasia sover på slike, rett på gulvet. Vi er nok ganske så forvent i vår del av verden, med Svanemadrasser som mjukt underlag for hvilende kropper.

Den eldste komponerte og husket mønsteret. Hun "foret" matta med fargede strå av et spesielt gress, som den yngre fruen på bildet over, presset sammen med de andre. 2-3 timer brukte de på å lage en "madrass".

De aller fleste dyrket sine egne bananer.

Som en ser, regner det denne dagen, søndag 22 februar.

Det ble min aller første nedbørsdag siden jeg landet i Bangkok 20. januar.

Om guiden vår snakket sant, ble denne hytta ute i vannet benyttet av "fuktige" ektemenn etter en natt "på by´n". De glade menn visste at de ikke ble ønsket velkommen hjem på en særdeles hyggelig måte, og dro like godt hit før de ble forvist.

Risvin er ikke så uskyldig som den høres ut til.

Her er vi i et av produksjonslokalene til den omtalte risvinen. Råstoffet blir kokt og krystet, før plastikkbøttene du ser i bakgrunnen blir fylt opp av most ris og vann. Her tilsettes vanlig gjær. Omtrent som den potetvinene jeg prøvde meg på i hine, hårde dager.

Denne "satsen" blir så brent i beholderne på bildet og den rene spriten kommer ut på den andre siden av veggen. Apperatet for slike sysler skulle være velkjent for en god del av mine lesere, vil jeg tro. Kanskje spesielt de med samme dialekt som forfatteren? Etter andre gangs brenning klarer de å få en ganske så ren sprit som holder 70%. Smaken var helt grei synes en nederlender og undertegnede som var blant de få som turde å smake på produktet. Som altså kalles risvin, og slett ikke er en vin.

Grisen spiller en viktig rolle i dette produksjonslokalet. Grisemøkkas komposteringprosess utvikler varme som blir brukt til å gjære satsen. Som lønn for strevet får grisene ris-slagget som blir silt fra før satsen skal brennes. Lykkeligere griser enn i Vietnam finner du neppe

Syklene får du, som nevnt, utlevert på den første øya du kommer til. For å komme over til den andre av øyene, benyttes denne flytebrua. Oljefat under hele konstruksjonen gjør at det var noe vinglete å sykle, men som en ser i bildet under, fullt mulig.

Det var syklister i mange aldersklasser, fra unger i 10-årsalderen, til et par damer på min alder. Minst.

Her ser en altså "baljen" som er en viktig del av inventaret i enhver fiskebåt i denne regionen. Den tettes med kumøkk på innsiden, og et eller annet klebrig stoff på utsiden. Noe som gjøres et par ganger i året.

Dama (ja, det er ei dame) på bildet demonstrerte årebruken før vi andre fikk slippe til. Det å entre en slik farkost er det første hinderet du må forsere.

Om du vil prøve deg som kaptein på skuta.

Å komme fremover, eller rettere sagt, dit du vil, med bare ei åre, krever en del øving. Da er det greit å ha kyndige hender tilgjengelig. De tar nok heller ikke sjansen på å slippe turistene løs i "båtene" før de kan kunsten. Sørkinahavet er stort. Jeg fikk det til etterhvert, men følte det var helt greit å ha eksperten i ryggen.

Kanskje er hatten på hodet beviset på at jeg har bestått eksamen?

Jeg kom meg i alle fall tilbake for egen åre.

De aller fleste synes det er hyggelig å bli tatt bilde av. Det var ikke mange gangene jeg fikk nei om jeg viste fram kameraet og smilte.

Det er ikke umulig at vi synes dette er mer malerisk enn de som bor her?

Nesten ikke trafikk på øyene, selv om en og annen motorsykkel selvsagt durte forbi deg, Perfekt for sykling rett og slett.

Bølgende risåkrer var det også. Råstoffet til risbrennevinet sørger de nok for selv.

Men det var ikke bare ris. Dette er søtpotet etter hvs jeg forsto.

Ikke vet jeg om denne mannen er like stivpyntet hver dag han farter rundt på sykkelen sin, men det skal ikke forundre meg. Selv om jeg nok mistenker at nyttårsfeiringen har noe med valg av dress å gjøre denne dagen.

Sykkelturer på nærområdets øyer anbefales!

C H A M I S L A N D

23.02.2015

Denne øya ligger omtrent 20 km fra fastlandet. I morgentimene var det ganske tett havskodde, som sola tok seg av utover formiddagen.

Turistene ble fraktet ut til øya i hurtigbåter, en morsom tur på rundt en halv time.

Selvsagt er fiske og jordbruk de aller største næringene på øyene utenfor kysten av Vietnam. Selv om de nok også tjener stort på turistene noen steder, som på Cham Island.

Det er vel i grunnen et paradoks, men det kan se ut som om de fleste turister, jeg er ikke noe unntak, vil finne steder der det ikke er andre turister. Om så er tilfelle skal du ikke dra til denne øya. I overkant turist-tilrettelagt, spør du meg.

Et anseelig antall hurtigbåter fraktet turister fra havna utenfor Hoi An. Og alle sammen gikk de samme "løypene" til de forskjellige attraksjonene øya hadde å by på.

Siden det er nyttår, med mange ferierende vietnamesere, ble jeg en del av ei gruppe med bare innfødte. Guiden mente selv han pratet engelsk, det måtte i tilfelle være langt over mitt nivå. Derfor ble det en smule frustrasjon når det gjaldt å vite når en skulle møte opp etter de forskjellige aktivitetene f.eks.

Kos i hengekøya..

Legg merke til bestefars venstre fot, den vugger barnebarnet i søvn.

Det var egentlig dette jeg kom for å oppleve. Sydhavsstrender.

For oss er dette Sørkinahavet. Det heter det ikke i Vietnam. Kina er en nabo de godt kunne klart seg uten. Da blir navnevalget enkelt, Vietnamhavet på norsk.

Svømming på vietnamesisk vis! Her ville en svømmelærer gjort susen. Omtrent ingen i Vietnam kan kunsten, du må melde deg på svømmekurs og betale for opplæringen. Jeg tror at alle unge foreldre er veldig klar over viktigheten av å kunne holde seg flytende uten hjelpemidler, men i og med at det koster penger begrenser det seg til at noen få kan tillate seg denne luksusen. Det er et høyt antall drukningsulykker i Vietnam, selvfølgelig med bakgrunn i dette. Det er jo heller ingen svømmedyktige til å redde de som måtte falle i vannet eller bli tatt av understrømmer..

Cham Island i Sørkinahavet/Vietnamhavet