H A N O I

B Y L I V & L I T T T I L

VIETNAM

I Vietnams hovedstad ligger selvsagt Ho Chi Minhs mausoleum. Det er laget i granitt og bygd etter modell av Lenins mausoleum i Moskva, noe forøvrig Maos tilsvarende i Bejing også er. Onkel Ho´s legeme er balsamert og kan beskues inne i bygningen. Selve hovedpersonen i dette, ville hverken ha et mausoleum eller at liket hans skulle bevares for all ettertid. Han ville kremeres og at asken skulle graves ned på en fjelltopp i hver av de tre hoved-delene av landet, nord-, sentral- og sør-Vietnam.

Vietnams "far", Ho Chi Minh, får de beste skussmål både fra venner og fiender. Under Vietnamkrigen uttalte en amerikansk tjenestemann "at han er en personlighet, tiltrekkende, fasinerende og en uegennyttig patriot." Han døde i 1969 og fikk ikke oppleve sin store drøm, Vietnams samling i 1975, men at Ho Chi Minh var en av de betydeligste faktorene for at det

skjedde, er det ingen tvil om.

Hanois flaggtribune ble ferdigstilt i 1812, og rager 33 meter over bakkenivå. Den er blitt en del av krigsmuseet. Der vi kan se at Vietnam har ført mange kamper gjennom tidene.

For min del er selvsagt Vietnamkrigen på 60- og 70-tallet den mest interessante. Dette flyet ble laget i Sovjet-unionen og fraktet Ho Chi Minh og andre toppledere rundt omkring på viktige oppdrag fra 1960 til 1964. Etter det ble det brukt til å forflytte spesielstyrker med soldater til det ble tatt ut av tjeneste da Vietnam ble en stat i 1975.

Før Vietnamkrigen hadde helikoptre stort sett blitt brukt til rekognoseringsoppdrag. Under denne krigen ble bruken utvidet kraftig. Offensive helikoptre med effektive våpen var et fryktet innslag der de sveipet over landskapet. Og selvsagt var det amerikanerne som benyttet slike kjempeinsekter i et forsøk på å vinne krigen for Sør-vietnam, og ikke minst seg selv.

Dette er vrakrestene av et amerikansk bombefly, B52-D for spesielt interesserte, som ble skutt ned tredje juledag i 1972. I en landsby ikke langt fra Hanoi.

Før kolonitiden var det 16 byporter å velge i om du hadde et ærend i Hanoi.

I dag er det bare denne ene igjen, Quan Chuong.

Hanoi, Asias flotteste storby etter manges mening. Byen har vært Vietnams hovedstad siden 1010, da kong Ly Thai To fikk et godt varsel om stedet.

Gamlebyen i Hanoi er akkurat det Asia vi drømmer om. Lonely Planet skriver at bydelen er stappet med historie, har et pulserende liv med svermer av motorsykler, det bobler av handel og "kommers", og de eksotiske duftene er selvsagt en stor del av opplevelsen.

Og du kan spise deg mett for en slikk og ingnting.

"Gamlebyen er Hanois hjerte," avslutter min guidebok sin hederlige omtale.

Gamlebyen har vært ei gryte av handel i mer enn 700 år og er absolutt stedet du skal legge turen for å sjekke pulsen på Vietnams hovedstad.

Spisesteder med og uten stjerner finner du selvsagt overalt.

Og det er mer enn nok folk å ta av til å gjøre de forskjellige jobbene.

Fem millioner, like mange som i hele Norge, er bosatt i Hanoi. Denne dama samler tydeligvis søppel som hun kan tjene en liten slant på.

Du blir sterk om du skal selge rambutan på denne måten hver dag.

Noe mer effektivt er det å bruke sykkelen som butikklokale, i alle fall med tanke på forflytning.

Og pakker du riktig er det utrolig hva du får med deg på en slik kjøredoning.

Og det blir jo forhåpentligvis mindre å drasse på hjemover?

Her har i alle fall en selger funnet en potensiell kjøper.

Et utrolig antall sykkelbutikker med et meget assortert utvalg av varer. Om du tar med "vandrebutikkene" skulle du ikke ha noen som helst problemer med å skaffe deg det aller viktigste til daglig forbruk om du venter noen minutter på et gatehjørne.

De største opplevelsene jeg har på mine turer er møte med mennesker. Slott, templer og andre religiøse byggverk husker du ikke fra hverandre om du besøker mange av dem, men personlighetene gror fast.

Å stille seg opp på et gatehjørne med kameraet skuddklart, er også noe jeg gjør ganske ofte. Det dukker alltid opp interessante personer eller situasjoner. Og mange steder trenger du ikke stå lenge heller. Det aller meste er jo ganske så eksotisk for nordboere.

Som denne kurv-, hatt- og krimskrams-selgeren f.eks.

Eller dama med hele sortimentet av plastbaljer på sin tråsykkel.

Disse butikkene åpner tidlig om morgenen, og de stenger ikke før lenge etter solnedgang. Da er det påkrevet med en pause i løpet av dagen. Og jeg kan ikke tenke meg at noen stjeler så mye som en liten appelsin om sykkelen står ubevoktet mens ekspeditrisen sover noen minutter.

Et rullende glassmagasin er heller ingen umulighet i Hanoi.

Men du skal helst ikke velte om du er syklende butikkeier med slike varer ombord.

Denne sykkelen skulle jeg gjerne hatt, med innhold.

Ananas er en av mine absolutte favorittfrukter.

Men sykkelen blir brukt som et meget nyttig og effektivt framkomstmiddel også.

Selv om de aller fleste lar seg frakte rundt på motoriserte tohjulinger

som disse to skjønnhetene.

Motorsykkeltaxier kan brukes til både persontrafikk og varetransport.

Jeg brukte denne typen framkomstmiddel flere ganger i Hanoi.

Det kan synes som det ikke er en stadig kø av kjøpelystne hos de fleste av de mange selgerne. Da er det godt å ha pauseunderholdning i form av en mobiltelefon.

En stikkontakt og en krok til speilet er nok til at du kan ha frisørsalongen din på fortauet.

Vietnam ble det 16. landet jeg lot mine fagre lokker falle, og det 33. jeg har besøkt. Men slike salonger har jeg bare funnet i Yemen, Myanmar og altså her i gamlebyen i Hanoi. Absolutt verdt å koste på seg en slik klipp om du har sjansen!

Om en sammenligner frisyren på bildet av hjemmesidas komponist og det av høna, er det ikke store forskjellen.

Heldigvis, må en vel si, vet ikke disse ubekymrede og kaklende gjessene at de om noen få strakser havner i samme tilstand som høna på bildet over.

Om du synes dette ligner på noe du slett ikke vil spise, har du helt rett.

Vi skal huske på at det ikke er så rent lite kineserblod i Vietnameserne.

I særlig grad gjelder det de som bor i nord. Som her i Hanoi.

Det sies at det spises hund i de fleste av Sørøstasias stater, men at det ikke snakkes veldig høylytt om det. I Kina skal det etter sigende til og med være forbudt. Men å kontrollere 1,3 milliarder menneskers middagbord hver dag er en oppgave helt i ytterkanten av det mulige, selv for et kommuniststyrt land. Heller ikke de 90 millionene som skal ha sitt daglige brød i Vietnam blir kontrollert for dette vil jeg tro. Men disse to damenes boder var ikke plassert sentralt i gamlebyen. Jeg snoket rundt på egen hånd og dumpet borti minimarkedet et godt stykke bortenfor turistgatene.

Etter slike skjellsettende opplevelser er det høyst sannsynlig godt å roe ned med silkeslips og skjerf?

Pausene mellom kundene er det greit å kunne utnytte på best mulig måte.

Det er ikke alltid det er like mye å gjøre for lovens håndhevere heller.

Da er det godt å kunne ty til tidtrøyte i form av dataspill.

Selv er jeg vokst opp med jernbanen bare noen meter fra husveggen, men dette er noe helt annet, og i tillegg absolutt ubeskyttet.

Selv plastblomster blir dekorative om de opptrer i mengder.

Gamlebyen i Hanoi var oppdelt slik at det var like butikker samlet i samme gate.

Noe som selvsagt ikke er like synlig i dag som før i tida.

Om de hadde egne gater for masker vet jeg ikke.

Å ta seg fram på fortauene i Vietnamesiske byer er omtrent umulig, gående blir forvist til gata. Fortauene blir brukt til butikker, restauranter og ikke minst motorsykkelparkering.

Men det blir et intenst folkeliv med fullpakkede restauranter både inne og, i særdeleshet, ute.

Dette kveldsmarkedet fant jeg et stykke utenom de mest oppgåtte turistveiene. Som en kanskje kan ane av omgivelsene?

Hanoi, eller Ha Noi på vietnamesisk.