D U B A I

2015

D E F OR E N T E A R A B I S K E E M I R A T E R

Dubai har en overdådig skyline, og noe ganske annet enn da jeg frekventerte galskapens by for mer enn 10 år siden.

Noen få bilder fra Emiratene våren 1999 kan du finne her.

Selve landemerket er det 828 meter høye Burj Khalifa, som en også vil finne igjen på forrige bilde og flere bilder på denne siden.

Et behagelig opphold på Damac Maison - Cour Jardin i bydelen Business Bay.

Utebassenget er selvsagt omringet av høyhus og heisekraner.

Vinduspusserne i Dubai blir ikke arbeidsledige på en stund.

Noen bygninger blir nærmest surrealistiske i de speilblanke overflatene på nabohusene.

Flyplassen i Dubai ligger omtrent inne i byen, og flyene svever mellom tårnene under landing.

Metroen ble åpnet 9 minutter og 9 sekunder over klokka 9 den 9. september 2009. En annen skrivemåte blir slik: Kl 09.09.09 den 09.09.09.

Et anbefalelsesverdig og hurtig framkomstmiddel i en by med store avstander mellom "severdighetene".

Og stoppestedene er selvsagt utformet på Dubaivis.

En helautomatisk metro uten togførere og konduktører. Et meget enkelt billettsystem der du selvsagt kan kjøpe adgangstegn i ei luke med svært hjelpsom og hyggelig betjening. Eller via automat, som seg hør og bør. Og sparer du på billetten kan den reaktiveres for en billigere penge enn ved første gangs kjøp!

Også som seg hør og bør i et muslimsk land, er det egne avdelinger for kvinner og barn. På den ene siden ganske uforståelig i en by som gjerne vil være mer vestlig enn byer i vår del av verden. På den annen side, i en by med lavtlønte fremmedarbeidere fra fattige land i Asia der de aller, aller fleste er menn, kan det være ganske så slitsomt å skulle stå tett i tett inne i et trangt tog, som en kan se på neste bilde.

Om du tilfeldigvis er kvinne.

I rushtida, som tydeligvis er store deler av dagen, ser det slik ut i "mannevogna". Ei opplevelse det også, og jeg observerte ingen knuffing eller mishagsytringer de gangene jeg var ombord.

Nok et førerløst tog på vei inn til en av de 49 stasjonene (november 2015).

Selv om mesteparten av Metroen går over biltrafikken som en ser, akkurat som Bangkoks Skytrain, er deler av banen gravd ned.

Hotellet tilbyr shuttlebuss til JBR, Jumeirah Beach Residence, et "lekeland" for folk med usedvanlig tykke VISA-kort. I bakgrunnen bygges det nok ei "Palmeøy".

Her ute har det også skjedd ei enorm utvikling siden jeg var her første gang i 1999. Riktignok var Burj Al Arab planlagt, og noen hotell allerede i bruk, men makan til dagens aktivitet og bygningsmasse var det overhodet ikke. Luksushotell på luksushotell, flust av restauranter og butikker og en tumleplass for søkkrike Dubaigutter som viser sine potente sider med gasspedalen bak rattet i Ferrari, Lamborghini og andre bilmerker av det ikke helt billige slaget. Er det vi finner anno 2015

Med ryggen mot stranda og sjøen ser det slik ut.

Om du skulle ankomme i bil, må den parkeres før du kan besøke bydelen ned mot stranda. Slik sett var det behagelig for de av oss som bruker beina til noe mer enn å trykke på gasspedalen.

Verdens høyeste bygning ser du fra mange steder i byen. Naturlig nok.

Men det er et anseelig antall andre bygninger også, selv om de ikke er like imponerende som Burj Khalifa.

Et av Dubais "must see" er gullsouqen. Vi visste den lå ved "the Creek", og tok metroen til stoppestedet med dette navnet. Da havnet vi i ørkenen, og skjønte at her var det lite gull og grønne skoger. Men en hyggelig billettselger på denne endestasjonen kunne fortelle oss at vi skulle av på stasjonen "Al Ras".

Og der fant vi omsider vårt hovedmål for denne utflukten.

Og gullprisene 14. november 2015 er ca kr 240 nkr for 1 gram 18 karat gull. Pålitelige kilder forteller meg at 14 karat gull er det vanligste i vårt noe mer nøkterne fedreland, da synker nok prisen noen kroner vil jeg anta.

Damer med tykke VISA-kort går amok blant gull og annet glitter.

Fra gammelt av er Creeken Dubais havneområde. Og fortsatt er det mange laste- og losse-arbeidere i aksjon her nede.

Det meste er dyrt i Dubai, selv norske priser blir lave i noen sammenhenger. Men å ta båt over Creeken er fortsatt en overkommelig utgift, 1 UAE-dinar = 2,40 nkr for kryssing av "elva" gjorde ikke merkbart innhogg i lommeboka, selv for en med kunstnerlønn.

I området på andre siden av Creeken, om en tenker Al Ras der vi gikk av Metroen, er det bygget opp "Heritage Village", et slags levende museum, der en kan få vite litt om dagliglivet i området før Mammon tok over for Allah.

Vindtårn er gamle dagers Air Condition, slike tårn finnes over store deler av den muslimske verden. Avkjøling har alltid vært en vitenskap i varme deler av kloden.

I flere av husene var det aktivitet, ikke ulikt vårt lokale museums tilbud til besøkende i sommerhalvåret. Her diskuterer tre menn dagens problemer over en kopp arabisk kaffe.

Moskéene er ikke like lett å finne blant alle høyhusene.

Det sies at 25 % av verdens heisekraner befinner seg i Dubai, og etter å ha sett byggeaktiviteten kan jeg være tilbøyelig til å tro akkurat det. Det er omtrent umulig å ta et bilde uten å få med ei eller anna heisekran.

Dubai arrangerer verdensutstillingen i 2020. Sannsynligheten for at mye av dagens byggevirksomhet har den som "deadline" regner jeg som overhengende.

Kanskje verden får tilbake noen av heisekranene i 2020?

Verdens høyeste bygning, Burj Khalifa.

829,8 meter skal det være fra bakken og til toppen av masta.

Å bestige dette høydepunktet er noe jeg har sett fram til lenge, selv om bestigning er en noe feilaktig betegnelse. En fullstappet heis med en hastighet av 10 m/s fraktet skuelystne til "Observation Deck".

Jeg kjøpte meg adgang til 124. etasje, 456 meter over Dubai, ca 300 nkr etter dagens kurs. Den enkleste og billigste måten å kjøpe billetter på, er over nettet. Da kan en bare møte opp med mailen en får som bekreftelse på kjøpet (gjerne digitalt på mobilen), og slipper å stå i den lange billettkøen. Det er mye folk, jeg brukte omtrent en halvtime fra jeg kom inn i bygningen til jeg var oppe, og minst det samme ned igjen.

Utsikten er storslagen. Her ser en nordover, helt ute til høyre er verdens eneste sjustjernershotell, Burj Al Arab. Bak hotellet, ute i sjøen, skimter en "Palmen", kunstig oppbygd og med tomtepriser noe i overkant av det mulige for undertegnede.

Nordover ser en selve Dubai og et gigantisk veikryss omtrent rett ned.

Jeg bestilte billett til kl 1630, og fikk med meg dagslys, solnedgang og nattlys før jeg dro ned, en og en halv time senere. Dette bildet og det foregående, er tatt med noen kvarters mellomrom.

Dubai nord med Jumeirah Beach til høyre.

Burj Khalifa, de siste 374 metrene til toppen ser slik ut.

Tårnet ligger i den nye bydelen "Downtown", et forseggjort og vakkert område.

Downtown Dubai

Belysningen av palmene blir stadig mer imponerende.

Her må det være mange idéer å hente for norske julegateutsmykkere?

Det desiderte høydepunkt ved siden av Burj Khalifa, var uten tvil fonteneshowet hver halvtime. Til kjente musikkstykker, jeg hørte bl.a. "I Will Always Love You" og "The Prayer", danser vannet i takt med musikken.

Rett og slett noe av det vakreste og mest imponerende jeg har sett.

Er du i Dubai vil jeg absolutt anbefale Downtown, både som restaurantalternativ, Burj Khalifa og dette fonteneshowet!

Tilbake til åpningssiden