B A N G K O K

Maeklong "togmarked" & Broen over Kwai

T H A I L A N D

Maeklong er endestasjonen for en meget spesielle jernbanestrekning fra Bangkok og ut til kysten. Hensikten med den 67 km lange togturen var å frakte fisk fra Samut Songkran og inn til markedene i storbyen.

I dag er denne jernbanen mest kjent fordi den går gjennom markedet som på folkemunne heter "Talad Lom Hoop", oversatt til moderne norsk blir det:

"Umbrella Pulldown Market".

Talad Lom Hoop er et av de aller største markedene for fersk sjømat i Thailand.

Der du kan få akkar til 35 bath (7 kr) for halvkiloen om du vil.

Reker i mange størrelser og farger får du også kjøpt til en billig penge.

Kosefisker

Selvsagt får du kuttet opp fisken akkurat slik du vil ha den.

Trillebårene til å frakte varer til og fra markedet er tilpasset sporbredden på jernbaneskinnene, og ikke minst de trange passasjene mellom bodene.

Alt må gå raskt for seg når toget kommer. Som en ser er mange av bodene på hjul, noe som gjør at det ikke tar mange sekundene å rydde plass når jernhesten buldrer gjennom landskapet.

Det er ingen god ide å ta dette toget fra Bangkok og ned hit. Det inkluderer nemlig ei ferje over elva Tha Chin, og det er slett ikke sikkert at toget på den andre siden er koordinert med denne ferjeruta. I tillegg er gjennomsnittsfarten Bangkok - Maeklong den laveste på noen togrute i Thailand, 30 km/t. Det står i mine guidbøker at du i alle fall må regne med hele dagen om du velger tog som fremkomstmiddel. Taxi koster ikke skjorta, jeg betalte omtrent 500 kr for en hel dag og fikk da også en tur ut til kysten like ved.

Froskelår er en delikatesse. Noe jeg ikke nødvendigvis er helt enig i etter å ha spist en del frosk på denne turen.

Chili er en meget viktig ingrediens i det Thailandske kjøkken.

Her er det akkurat varslet at "toget kommer", og torghandlerne flytter unna varene sine.

Umbrella Pulldown Market - Talad Lom Hoop

Alle takene må slåes ned, noe som skjer forbløffende raskt. Nå er det ikke usannsynlig at de har god trening i å gjøre akkurat dette.

De vet også hvor høyt de kan stable appelsiner og grønnsaker slik at toget kan kjøre over uten å raske med seg varene.

På godt under ett minutt er alt klart og toget kan rulle sakte forbi alle bodene.

Rutetidene finner en inne på stasjonen, men jeg regner med at det ikke er store forandringer på slike uvesentligheter. Så om du vil ta turen hit for å se dette spesielle markedet bør du være her før kl 0945. Da ankommer toget Maeklong stasjon, med retur kl 1020.

Selvsagt er det en god del turister. Og torghandlerne anviser høflig "sikre" plasser slik at vi ikke skal havne under toget.

Det er ikke noe leketog som kommer heller.

Med det samme toget har passert flyttes hele merkedet tilbake igjen. Mens turistene (meg inkludert) strømmer ut i skinnegangen for å ta bilder.

Maeklong Station ligger i enden av markedet, og er "snuplass" for toget. Som kommer tilbake bare en halvtime etter at det passerte første gangen. Har du tid skal du vente på det. Da har nemlig omtrent alle de andre (gruppe)turistene dratt til andre severdigheter med sine guider.

Det er akkurat klaring mellom toget og varene slik at det ikke blir grønnsakmos med appelsinsmak på tilbud denne dagen heller.

Om du skal se ett marked i Bangkok, foruten et av de flytende, ville jeg valgt dette. Her får du alt det de andre markedene har, i tillegg til togpasseringen.

Og blir det for slitsomt kan du alltids finne ei skulder å kvile på.

Markedet ligger like ved kysten, og drosjesjåføren inkluderte en tur ut til Thailandbukta i prisen. Her samles det skjell som selges til restauranter via markeder som det vi har sett på bildene over her.

Usedvanlig langgrunt gjorde det mulig å "gå på vannet" flere kilometer ut fra land.

Plukkerne drar "bøttene" etter seg, noe som minner meg om bringebærplukking i vårt land, der vi henger bøtta fast i et belte rundt livet, slik at vi kan ha hendene frie.

Bøttene er av det hjemmgjorte slaget. Halve plastkanner fungerer utmerket om du skal dra dem etter deg på denne måten.

Styltehus er det mange av i Thailand også.

I regntiden vokser selv de minste elver til ganske så gedigne floder.

Og noen stikker av med drømmetomta.

Med egen brygge og direkte tilgang til vannet.

Denne hegra bryr seg neppe mye om tomtesituasjonen og husvære.

Det er også stor saltproduksjon i områdene med tilgang til sjøvann.

Med tanke på fremtidig rakfiskproduksjon burde jeg vel investert i ei saltkurv.

B R O E N O V E R K W A I

Kanskje var det slike vogner som fraktet krigsfanger og de utkommanderte sivile til arbeidsstedet da japanerne bygde jernbanen fra Bangkok til Burma under 2. verdenskrig?

Selv tok jeg dette toget fra Thonburi stasjon i Bangkok til Kanchanaburi noen mil lenger vest i Thailand. Der jeg håpet å finne "Broen over Kwai".

Av den opprinnelige strekningen på 415 km, er det bare 130 km på Thailandsk side som brukes i dag. Noe lokalbefolkningen selvsagt benytter seg av.

Det gir jo i tillegg sårt tiltrengte arbeidsplasser i og med at stasjonene i Thailand fortsatt er av den betjente typen. Med stasjonsmester, flagg og billettluker.

Men det var altså denne konstruksjonen jeg var kommet for å se. Broen over Kwai, som ble verdensberømt i 1957 da filmen om byggingen av denne jernbanen vant 7 Oscarpriser. Og mange mener fortsatt at den er den beste filmen om andre verdenskrig

Engelske, amerikanske og nederlandske krigsfanger ble truet til å bygge jernbane i temmelig ugjestmilde strøk. Og japanerne var ikke kjent for å behandle sine undersåtter på en særlig sympatisk måte.

Et halvt år etter at byggingen av jernbanen startet, fant japanerne ut at det hastet med å få ferdig strekningen, og de 60.000 allierte krigsfangene fikk selskap av 200.000 sivile fra Malaysia, India og Burma i begynnelsen av 1943.

Det ble arbeidet på banen fra begge sider, og den 16. oktober 1943 møttes de to arbeidslagene og banen ble koblet sammen.

Ekstremt lange arbeidsdager, omtrent ikke fridager, japanske slavedrivere, samt et ufattelig varmt og fuktig klima der jungelen var enerådende i lange strekninger, gjorde at difteri, kolera og malaria tok livet av omtrent 90.000 av arbeidsstokken. I tillegg henrettet japanske voktere en god del "ulydige" arbeidstakere underveis. En rettsak like etter krigen prøvde å rette opp noe av uretten som ble utvist av japanerne, og flere av slavedriverne ble dømt til døden.

Jeg kan ikke tenke meg at dette skiltet ble satt opp under byggingen av broen. Rent bortsett fra at jernbaneselskapet ikke følte noe som helst ansvar den gangen heller.

Mange turister ville se "Broen over Kwai, og da kaprer en gjerne en med speilrefleks på magen til å knipse et "selvportrett".

Det er veldig enkelt å komme seg hit og tilbake til Bangkok. Tog fra Thonburi, der billetter kjøpes samme dag som toget går, og gjør du som meg, tar du bussen tilbake. Toget har en tendens til å være forsinket. Ta en motorsykkeltaxi fra Broen over Kwai og til Bangkokbussen. Enklere kan det knapt bli. Jeg tok forøvrig motorsykkeltaxi fra jernbanestasjonen og de få kilometrene til broen også.