A N G K O R T H O M

&

T A P H R O M

KAMBODSJA

Bayon er selve hovedtemplet i Khmer-rikets siste hovedstad, Angkor Thom, og det mest interessante av områdene.

Sett med en arkeologs øyne.

Og selvsagt strømmer turistene til dette templet også. Fra porten inn til Angkor Thom og til Bayontemplet er det 2 km. Det sier noe om dimensjonene på området som huset nær en million mennesker da London var en liten småby med 50.000 innbyggere.

Den legendariske kongen Jayavarman VII bygde templet på 1200-tallet.

Kongen bygde 54 søyler med 4 ansikter på hver, 216 i alt, av den buddhistiske guddommeligheten Avalokiteshvara. Ansiktene stirrer ned på oss fra enhver vinkel og utstråler den makt kongen har over folket, med sitt kjølige smil.

I følge Lonely Planet.

Et av steinansiktene

Apsara.

Guddom for skyer og vann i hinduistisk og buddhistisk mytologi. Apsaraer er overnaturlige vesener som er meget vakre og elegante. De er også ekstremt dykige til å danse.

Dagens Apsaraer er muligens ikke fullt så vakre og elegante?

Vi ser oldtidens utgave til høyre i bildet.

Legg merke til mannen omtrent på toppen av tårnet. Han luker ugras slik at ikke røttene skal få for godt feste og bli til ødeleggelse for templet.

Slik som i Ta Phrom under her.

Noen hundre meter fra Bayontemplet, finner vi Baphuon, som med sin pyramideform representerer det hellige Merufjellet i hinduismen.

Dette templet, eller "fjellet" markerte sentrum i "gamlebyen" i Khmerriket.

Før Angkor Thom ble bygget og fikk Bayontemplet som sitt midtpunkt.

Mye av dette templet ble ødelagt under Røde Khmer, men restaurert og åpnet igjen i 2008.

Her ser vi pyramideformen tydelig.

Overalt blir templene forsøkt tatt vare på, som her med støtte slik at steinen med sprekken ikke skal falle ned.

Kanskje har det gått munker opp til Baphuon i hundrevis av år?

Munk og turist med øye for det opphøyede.

Jeg snakket litt med denne munken, i og for seg turist han også, han kom fra et kloster et godt stykke fra Angkor Thom.

Apsaraer var det uhorvelig mange av.

Denne apsaraen bare satt der! Rett utenfor tempelveggen.

Hun ante ingen ting om min tilstedeværelse før på neste bilde.

Khmer-prinsesse.

Elefantskyss var det også tilbud om inne på dette store området.

T A P H R O M

Ta Phrom er et klassisk eksempel på at naturen tar tilbake det mennesket en gang tok fra den ved å kultivere jorda eller konstruere store byggverk.

Jungelen har igjen fått fotfeste der en gang byggverk rådde grunnen alene.

Det er ikke små hagebusker det er snakk om heller.

Men at det er blitt et uhyre spesielt skue er hevet over enhver tvil.

Og et lite mareritt for de som skal prøve å ta vare på både tempelet og trærne som vokser inn og ut av murene.

Mye stein har allerede blitt sprengt ut av de store trerøttene. Om dette fortsetter vil tempelet høyst sannsynlig bli borte om noen år. Men det foregår arbeider slik at en skal prøve å forhindre forfallet samt ta vare på det spesielle.

Det var selvsagt en god del turister her også, men ikke i nærheten av folkehavet rundt Angkor Wat.

Ta Phrom ble bygd fra 1186, som et Buddhist-tempel

En grei påminnelse for høye blekansikter fra Norden.

Et tempel det absolutt er verdt å få med seg.

Om en tilfeldigvis er i nærområdet.

Så får vi håpe det fortsatt er mulig å opprettholde balansen mellom det

menneskeskapte og naturkreftene.

Slik at infiltrasjonen kan fortsette uten at hele byggverket smuldrer bort.

Ta Phrom